Verdidebatt

Kjære barnebarn. Det skal ikke være deres ansvar

Min generasjon skapte det norske oljeeventyret. Samtidig medvirket vi til en global naturkatastrofe. En slik klode kan jeg ikke gi fra meg.

Steinar Winther Christensen

Farfar til Simone og Alva, og leder for Besteforeldrenes klimaaksjon

Kjære barnebarna mine!

Det sies gjerne at barnebarna er livets dessert. Det tror jeg egentlig oppleves for alle besteforeldre. Intet teller mer enn den omtanke vi har for dere som kommer etter oss. Og ingenting gleder meg mer enn tanken på dere når jeg skal sende min julehilsen til to 15-åringer. Jeg elsker å være sammen med dere, høre hva dere er opptatte av, om venner, kanskje om kjærester, om skole, utdanning, jobb, egne barn og familie. Om hvilke tanker dere har om fremtiden. Om alle drømmer dere måtte bære på.

Rammer alle

Dere unge er fremtiden til denne fantastiske jorda vår som vi voksne så gjerne vil gi videre i samme gode stand som da vi selv overtok den. Gi dere vår største og viktigste gave! Men kan vi det i en tid hvor verdens klima er alvorlig truet på grunn av stigende temperaturer i lufta og i havet? Vi vet at dette skyldes verdens fortsatte store produksjon og forbrenning av olje og gass. Vi vet at verdens utslipp av CO2 bare øker. Vi vet at Norge på ingen måte gjør nok og selger vår olje som aldri før. Vi vet at Norges og verdens politikere ikke klarer å bli enige om en effektiv klimapolitikk og har sviktet siden FNs klimaforhandlinger startet for over 25 år siden. Vi vet at denne klimagalskapen må stanses om få år for å unngå en global naturkatastrofe som vil gjøre deler av kloden ulevelig. Dette vil ramme oss alle.

LES OGSÅ: «Tenk hva som kan skje om teologene går på barrikadene og kjemper for skaperverket»

Barnebarnas fremtid

En slik klode kan jeg ikke gi fra meg. Jeg vil kjempe for å redde klimaet sammen med alle besteforeldre. Jeg vil kjempe for alle barn og barnebarns fremtid. Derfor har jeg gått inn i Besteforeldrenes Klimaaksjon og også sagt ja til å bli leder. Vårt slagord «Barnas klima vår sak» sier det meste. Min generasjon skapte det norske oljeeventyret og vår store rikdom. Uten å tenke over det medvirket vi samtidig til den klimatrussel vi i dag må løse. Derfor har min generasjon et særlig ansvar for å gjøre hva vi kan og stå sammen med all den ungdommen som nå reiser seg i kampen for sin fremtid. Å kjempe mot udugelige klimapolitikere, mot oljeselskapene og mot oljelobbyen, er både et samvittighetsspørsmål og et moralsk ansvar. Det er egentlig uforståelig at ikke et opplyst folk som vårt i mye større grad forstår dette.

 

Håp finnes

Ikke alle ungdommer kan være en Greta Thunberg, men hun er en god ledestjerne. Jeg hørte talen hennes fra FNs klimakonferanse i Madrid. Hun setter i klartekst ord på hva som er dagens klimasituasjon og hva som må gjøres nå. Hennes tale var et oppgjør med verdens stadig sviktende klimapolitikere som vi ikke lenger kan stole på. Hun avsluttet talen med det viktigste: Det er at det finnes håp. Og at håpet det er oss – FOLKET!

Og så jeg tror på folket – på alle voksne og ikke minst på ungdommen som alle snart kan avgi sin stemme og bestemme over sin egen klimafremtid.

For uten tro, intet håp. Og Norge har med sin store teknologiske kompetanse og sine mange penger enorme muligheter for å klare en omstilling til et fossilfritt samfunn dersom myndighetene hjelper økonomisk med dette. Vi er et lite land i verden, men vi har økonomi til å gå foran og slutte med å skade klimaet gjennom vår oljepolitikk. Vi kan skaffe Europa elektrisk kraft ved å bygge ut flytende havvind, ruste opp gamle vannkraftverk og spare på strømforbruket. Kanskje dusje litt mindre? Og vi kan tenke over vårt eget forbruk - ikke minst når det nå går mot jul. Som ung var det smått med materielle goder, men vi savnet ikke mye. Det var hvit jul og vi gikk på ski. Vi elsket den trofaste snøen. Noen gamle sier at «alt var bedre før». Noe var nok bedre, noe ikke. Det som i hvert fall var bedre, var et klima med tydelige årstider som kom og gikk.

LES OGSÅ: Norske velgere har talt: Klima er den viktigste politiske saken

Levelig fremtid

Det er viktig for meg å si at ansvaret for å redde klimaet ikke er ungdommens ansvar. Ansvaret for hva Norge kan gjøre, ligger først og fremst hos våre myndigheter. Ikke glem det! Dere unge må fortsatt glede dere over en spennende ungdomstid full av liv og hvor jeg ønsker at dere forblir friske, tar vare på hverandre og de saker rundt dere som betyr noe. Så skal jeg - så lenge helsa holder - sammen med andre besteforeldre gjøre mitt beste for at vi beholder optimismen og gir dere en flott og levelig fremtid i arv.

LES FLERE KRONIKKER I SERIEN «DETTE PREGET TIÅRET»:

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt