Den intellektuelle konservatismen
Den nye konservatismen bør våge å utfordre det verdiliberale hegemoniet – der eksempelvis kritikk av undervisning av barn i radikal kjønnsideologi i skolen utløser liberalt ramaskrik.
De siste tiårene har vestlig konservatisme for det meste dreid seg om økonomisk politikk, markedsliberalisme og kampen mot kommunismen. Dessuten har de liberalkonservative i Vest-Europa for det meste adoptert venstresidens kulturradikale frihetsidealer og redusert konservatismen til mindre statlig styring og styrking av privat sektor. Til og med i det såkalte konservative partiet Høyre er det lite konservatisme å spore etter Inge Lønning og Lars Roar Langslet. Med andre ord er det et tomrom hva gjelder intellektuell konservatisme.
USA
Derfor er det befriende å følge den pågående diskusjonen om konservatismens skjebne i USA. Diskusjonen om amerikansk konservatisme har fått ny aktualitet og giv etter at Donald Trump ganske effektivt har tatt livet av verdikonservatismen på amerikansk høyreside. Det er spesielt relativt unge katolske intellektuelle fra akademia og media som leder an i debatten om konservatismen og hvordan strømningen skal defineres i fremtiden. New York-Post-redaktøren Sohrab Ahmari, Harvard-professoren Adrian Vermeule samt sistnevntes kolleger Patrick Deneen fra Notre Dame-universitetet og Robert P. George fra Princeton er i særdeleshet toneangivende.
