I fjor kjøpte kona og jeg en gammel seilbåt, og for første gang på mange år var jeg i våres på den årlige Sjøen for alle-utstillingen. En negativ overraskelse i den forbindelse var de mange utstillerne som promoterte fart og hestekrefter.
Det var kanskje naivt av meg å tenke at miljøhensyn ville ha gjort sitt inntog i båtbransjen, men jeg syntes altså det hele var ganske skuffende.
Mer forskning
Riktignok er det betydelig uenighet blant fagfolk, men føre var-prinsippet tilsier at vi bør forsøke å begrense CO2-utslippene våre. Joda, jeg har fått med meg at isen i arktis er tykkere enn forventet, og, joda, jeg vet at mange forskere mener det først og fremst er innstrålingen fra solen som bestemmer klimaet på jorden. Menneskeskapte utslipp av CO2 og metan (CH4) blir bokstavelig talt som en fis i kosmos.
Mulig det. Men det blir etter min mening useriøst ganske enkelt å avfeie muligheten for at vi mennesker kan ha merkbar påvirkning på klimaet. Og da plikter vi, av hensyn til kommende generasjoner, å forske mer – åpent og ærlig, uten politisk/ideologisk styring (hvilket generelt er en forbannelse som nå rammer oss som en bumerang når folk nekter å tro på vitenskapen) den ene eller andre veien - for å finne ut hva som er sant og hva som er feberfantasier, samtidig som vi tar grep for å senke utslippene.
Brølende fartsuhyrer
Og i den forbindelse er det på høy tid at båtbransjen og båtfolket tar ansvar. Det må bli slutt på at brølende fartsuhyrer gjør livet surt for oss som vil seile og/eller tøffe fredelig rundt i skjærgården, samtidig som de altså forbruker enorme mengder drivstoff per time.
Og mange hensynsløse fjols ser ut til å mangle forståelse for hva hekkbølgene deres steller i stand, både for fortøyde båter og for folk som koser seg på sjøen.
Vi trenger innstramninger når det gjelder hvordan folk ter seg på sjøen. Holdningsskapende arbeid er neppe nok.
Sikre rekreasjon
Jeg håper myndighetene snart kommer på banen med restriksjoner og avgifter som kan bidra til endrede innkjøps- og bruksmønstre, og dermed sikre rekreasjonsmuligheter langs vår vakre kyst, uten den miljøkriminaliteten vi nå stadig ser eksempler på.
PS: Hvorfor i all verden har norske myndigheter tillatt vannskutere? Også her trengs det nytenkning og restriksjoner.