Skolens prioritering må være fellesskapet

Jeg er enig med Sofie Braut i at det er positivt når elevene viser engasjement og et ønske om å organisere noe sammen. Enten det er et livssynsbasert skolelag av forskjellig slag, eller om det dreier seg om et engasjement for politiske saker som for eksempel klimasaken eller at de lager et skolelag av Natur og Ungdom. At dette er positivt og kan bidra inn i skolens danningsoppdrag, betyr derimot ikke at slike skolelag og at elevorganisering i skolen kan være selvregulerende. Slik regulering kan arte seg på mange måter, men det er naturlig at det går på servering, markedsføring, frekvens, og hvorvidt det skal være tillatt med eksterne aktører, både hvem det gjelder og hvor ofte det skal skje om det tillates.

Skolens ansvar

Jeg anerkjenner at elevinitierte aktiviteter i skolen er beskyttet av elevenes rett til fritid, rett til trosfrihet, og rett til organisasjonsfrihet. Vi kan likevel ikke se bort i fra at all aktivitet på skolen i skoletiden er skolens ansvar, også aktiviteter som elevene selv organiserer i skoletiden og for det som skjer i friminuttene. Opplæringslovens kapittel 9A er vi nødt til å ta hensyn til. Dette kapittelet i loven krever at skolen skal sørge for et godt, trygt og fremmende miljø på skolen, for alle elevene. Skolen har med andre ord ansvaret for at alle elevene opplever det slik. Da er det nødvendig å regulere aktiviteten som foregår i skolen. Inkludert skolelag av forskjellige slag, enten det er snakk om kristne, muslimske, eller humanistiske skolelag, eller det er skolelag av NOAH eller Framtiden i våre hender. Dette blir særlig viktig på små skoler eller på skoler med sårbare miljøer.