Nå har du sjansen, Ola Elvestuen!

Skrevet sammen med Embla Regine Mathisen, leder i Changemaker

Hva om syklonen Idai hadde herjet Norden i stedet for det sørlige Afrika? Hva om det var Oslo, Bergen eller Trondheim som ble nitti prosent ødelagt og ikke havnebyen Beira i Mosambik? Hva om det var vi som livredde hadde måttet klamre oss fast til hustak mens flomvannet buldret under oss, uten gode redningstjenester eller forsikringer?

Klimaendringene er riv ruskende urettferdige. Vi blir alle rammet, men det er de som har sluppet ut minst, som opplever de mest alvorlige konsekvensene. Til neste år skal alle land bestemme seg for nye klimamål som skal meldes til FN. Både klimaministeren og statsministeren har sagt at Norges klimamål skal økes. Det er lovende. Men verken Ola Elvestuen eller Erna Solberg har sagt hva regjeringen vil lande på. Vi har vår klare anbefaling.

Oppimot tre grader

I dag er Norges klimamål på 40 prosent kutt innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå. Det kan høres høyt ut isolert sett, men i praksis vil dette målet være som å styre mot en global oppvarming på oppimot tre grader. Etter FNs nyeste rapport, er det åpenbart at vi må gjøre det vi kan for å holde oppvarmingen på under 1,5 grader, som også er det vi har forpliktet oss til i Paris-avtalen.

De fleste andre europeiske land har klart å kutte sine utslipp siden 1990, men Norges utslipp har faktisk økt. Det er kritikkverdig med tanke på utslippene vi tilfører atmosfæren, men også på grunn av signalene vi sender til andre land. Norge har hittil ikke fått til det de andre europeiske landene har gjort - å kutte utslipp. Klimakampen er en dugnad, og vi må alle vise at vi yter vår skjerv.

Klimadugnaden

I fjor publiserte Kirkens Nødhjelp og flere andre rapporten Norways Fair Share som svarte på spørsmålet: «Hva er Norges rettferdige ansvar i den store klimadugnaden?» Forskerne så på Norges historiske utslipp av klimagasser, og på vår økonomiske kapasitet, og kom fram til at Norge bør kutte hele 430 prosent!

Norge har et ansvar som det er umulig å gjøre opp for kun på hjemmebane. Forskerne bak rapporten har imidlertid kommet fram til en løsning som er mulig å gjennomføre. De sier at Norges nasjonale innsats må være å kutte minst 53 prosent av våre klimagassutslipp innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå. Resten av de 430 prosentene må kuttes internasjonalt ved å betale for utslippskutt i land som har mindre ansvar for klimaendringene enn oss. Vi må altså både betale og kutte utslipp, og kan ikke velge det ene eller andre.

Modige grep

Kirkens Nødhjelp og Changemaker engasjerer seg i klimakampen fordi den handler om solidaritet og utvikling. I dag strever innbyggerne i Mosambik, Zimbabwe og Malawi med ettervirkningene av flom, mens innbyggere i Somalia mangler drikkevann etter fire år uten regn. Mange mangler rent drikkevann, og vi og mange andre humanitære organisasjoner jobber iherdig for å hindre sult og kolerautbrudd. Samtidig må vi ikke glemme at klimaendringene kan stoppes hvis vi tar modige grep for å kutte utslipp. Andre europeiske land klarer det. Nå er det Norges tur.

Skal Norge ta vår rettferdige andel i klimadugnaden, må Elvestuen umiddelbart sette i gang konkrete tiltak for hvordan Norge skal kutte utslippene med 53 prosent innen 2030. Tiden går raskt og for hver uke som går, får vi dårligere tid til å rekke å innfri Parisavtalen. I disse dager deltar 40.000 konfirmanter i Norge på vår fasteaksjon og vår kampanje om 53 prosent kutt i klimautslipp. Engasjementet blant unge mennesker over hele landet er stort. Klimaministeren skal vite at vi er mange som heier på han.