Det handler ikke om dem, det handler om oss

Debatten går i mange europeiske land, inkludert Norge, om hvordan myndighetene skal forholde seg til egne statsborgere som har reist og tilsluttet seg IS i Syria og Irak, og som nå vil tilbake.

Publisert Sist oppdatert

Disse individene befinner seg på ulike steder, mange i flyktningleirer, etter at IS mer eller mindre er helt nedkjempet militært. Debatten blir også komplisert av det faktum at det også finnes en rekke barn som er født i «kalifatet», eller som var små da foreldrene reiste.

Til tross for trusselen om terrorisme, så har aldri IS vært en direkte militær trussel mot Europa. Terror er selvfølgelig alvorlig nok, og dens essens er å forsøke å gjøre størst mulig skade ved å spre frykt, polarisering og påfølgende kjedereaksjoner fra staten som rammes. Det skaper utrygghet ved å gi folk en følelse av at staten ikke lenger er i stand til å beskytte sine innbyggere, og at staten dermed enten må reagere svært handlekraftig eller risikere å tape politisk hvis de ikke gir en «sterk nok» respons. En respons som ikke nødvendigvis vil ha noen reell sikkerhetseffekt.

Terrorisme er også en gylden mulighet for demagoger, populister og totalitære ledere til å løfte seg selv frem, uten egentlig å måtte levere noe substansielt. De spiller på sterke følelser, noe som gir et mye større spillerom for hva man de tillate seg å si og påstå, fordi følelser svekker tilhørernes evne til å vurdere rasjonelt hvor realistisk og prinsipielt riktig skremmebildene som presenteres er.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP