Er det ok for oss andre at dette får fortsette?
Jeg har for flere år siden «meldt meg ut» av slike settinger, da jeg selv har fått nok av hykleriet, brandingen og den ødeleggelsen jeg ser mange av disse sammenhengene forårsaker så mange mennesker. Det er kanskje ikke synlig for de involverte de første dagene og månedene, men etterhvert sprekker fasaden og noen forsvinner helt ut av menighet og trosliv, andre trekker seg stille unna og går hos psykologer og sjelesørgere flere ganger i måneden, bare for å komme seg gjennom livet ... med et håp om at de kanskje en gang orker, og vil ta sjansen på å hengi seg til Gud, kallet sitt og en eller annen form for menighetstilknytning igjen.
Nei.
Jeg har tenkt at dette får de som står i disse menighets-sammenhengene finne ut av selv. At de selv får rydde opp i elendigheten som ulmer under en suksessrik overflate, med smilende fjes på Instagram og Facebook, flotte videosnutter og løfter om at dette er bare starten og at det beste ligger foran. Så slår det meg, at noen må si fra. Og det starter faktisk med meg.
#Metoo 2.0.
Derfor sier jeg fra nå, og håper flere vil og tør si fra om at det ikke er greit at kristne menighetsledere holder på slik. Og dersom du og jeg ser og opplever ledere som misbruker sin makt og posisjon, sier vi i fra, og ikke bare «håper at det går over», og at «det skjer jo så mye bra der også, så vi får heller leve med det».
Akkurat som det under #metoo-bølgen ble ok å si fra, håper jeg vi som kristne, tør å være modige og sanne, og si fra når slike ting oppstår. De fleste som blir utsatt for slike overtramp trenger at andre står opp for dem før de klarer og orker å sette ord på urettferdigheten og overtrampene selv. Vi skylder hverandre å bygge hverandre opp. Og når et lem lider, lider vi andre med. Og de som bevisst eller ubevisst utfører disse overtrampene skal ikke få lov til å herje rundt med våre søsken uten å bli stilt til ansvar for sine handlinger.