Er det ok å lukke øynene når kristne ledere misbruker sin posisjon og oppfører seg dårlig?
De siste ukene har jeg hatt samtaler med flere som har blitt tråkket på, skjelt ut, blitt fortalt at de ikke duger, fryst ut og gitt skylden for mye rart. De har alle opplevd at ved flere av tilfellene er det andre tilstede, som ser i bakken eller en annen vei. De som har stått for utskjellingen og overtrampene er kristne hovedledere i sine menigheter og sammenhenger.
Er det ok for oss andre at dette får fortsette?
Jeg har for flere år siden «meldt meg ut» av slike settinger, da jeg selv har fått nok av hykleriet, brandingen og den ødeleggelsen jeg ser mange av disse sammenhengene forårsaker så mange mennesker. Det er kanskje ikke synlig for de involverte de første dagene og månedene, men etterhvert sprekker fasaden og noen forsvinner helt ut av menighet og trosliv, andre trekker seg stille unna og går hos psykologer og sjelesørgere flere ganger i måneden, bare for å komme seg gjennom livet ... med et håp om at de kanskje en gang orker, og vil ta sjansen på å hengi seg til Gud, kallet sitt og en eller annen form for menighetstilknytning igjen.
Nei.
Bestill abonnement her
KJØP
