Jeg registrerer at kateket Laffen Jensen og sokneprest Per Anton Leite i Den norske kirke mener at en slik bibelutdeling til alle elevene er uproblematisk og innenfor, det er det dessverre ikke. De argumenterer samtidig med at det er nødvendig for barna å ha denne bibelen når de blir konfirmanter. Det er flere elementer her som gjør Den norske kirkes utdeling av sin hellige tekst til alle elevene i skolen problematisk, og det at kommunen har finansiert dette forsterker ytterligere problemstillingene.
Først og fremst er det problematisk at Den norske kirke som trossamfunn får frikort til å komme inn i undervisningen til elevene og til å dele ut sin hellige tekst uten at det ser ut til å være nevneverdig rom for fritak fra dette slik opplæringslovens §2-3a forutsetter. Opplæringsloven og retningslinjene fra Utdanningsdirektoratet forutsetter at opplæringen i KRLE-faget skal være objektiv, kritisk og pluralistisk, og at skolens drift skal være innrettet slik at elevene ikke skal behøve å tilkjennegi sitt eller foreldrenes religiøse ståsted. Gjennom en bibelutdeling i klasserommet, enten direkte til hver og en, eller at dette må hentes ved tavlen, så skaper man en situasjon hvor de som ikke ønsker å motta en bibel er nødt til å stikke seg ut fra de andre elevene. På den måten må de vise frem at de mener noe annet eller står for noe annet enn Den norske kirke. Enten det er snakk om buddhister, vitner, humanister, muslimer eller andre.
Opplæringsloven har også et forbud mot reklame som er egnet til å påvirke holdninger, adferd og verdier, og nettopp gjennom at skolen legger til rette for at Den norske kirke kan få spre sin hellige tekst til alle elevene, til odel og eie, så er denne utdelingen et brudd på også denne delen av opplæringsloven. Med tanke på at det ikke er nødvendig for elevene å skulle ha sin egen bibel for å kunne gjennomføre opplæringen i KRLE-faget knyttet til bibeltekster så er det vanskelig å komme utenom at dette nettopp blir reklame for en av religionene som elevene skal lære om. Dette kunne vært løst gjennom at skolen hadde et eller flere klassesett med bibler som klassene kunne benytte seg av når det var nødvendig for opplæringen. Jeg registrerer ellers at Annette Jensen fra Kristelig Folkeparti er uenig i at utdeling av bibler er forkynnelse og at det er helt sammenlignbart med at skolen har klassesett med bibler. Det ville i så fall bety at begrunnelsen for mye av den bibelutdelingen og bibelspredningen som har foregått siden Luther og Gutenberg har vært feil, og jeg ville synes at det er en ganske spesiell påstand.
Samtidig, om det er slik at man absolutt vil fortsette med denne utdelingen så har fylkesmannen i Hordaland gitt følgende instruksjoner på en forespørsel om bibelselskapet Gideon sin bibelutdeling:
«Gideon kunne ha fått et eget rom eller en del i gymsalen hvor de satt alene, også kunne elevene fått informasjon av sine lærere om at Gideon ville være der og dele ut det nye testamentet til de som måtte ønske å motta det. Her må vi utøve skjønn og ha respekt for alle. Det er ikke greit å dele ut testamentet i timer da det vil være et press på elevene.»
Det er ingen vesentlige forskjeller på Den norske kirkes utdeling av bibler og Norsk Gideon sin utdeling av bibler, og beskjeden fra fylkesmannen i Hordaland er tydelig – bibelutdeling i klasserommet er ikke greit. Særlig ikke om det gjøres til alle elevene.
Ellers ser jeg at Jensen og Leite argumenterer med at elevene trenger denne bibelen når de skal stå til konfirmasjon. Dette er en problematisk sammenblanding av det som er et internt forhold hos Den norske kirke, konfirmasjonen og trosopplæringen, og det som er det offentliges oppgave, norsk skole. Det at Den norske kirke av forståelige grunner ønsker at konfirmantene skal ha hver sin bibel kan ikke være en grunn til at alle elevene i 5. klasse, eller 9. klasse for den saks skyld, skal måtte få en bibel utdelt på skolen. Først og fremst fordi skolen ikke er en del av Kirkens trosopplæring, men også fordi det ikke er slik at alle elevene konfirmerer seg i Kirken. En stadig større andel konfirmerer seg humanistisk, via andre kristne og ikke-kristne organisasjoner, eller ikke i det hele tatt. Å legge til grunn at alle elevene velger Den norske kirkens konfirmasjon er problematisk.
Det som ytterligere forsterker problemstillingen her er at kommunen her har finansiert denne bibelutdelingen. Jeg regner ikke med at denne finansieringen har omfattet hellige tekster fra andre tros- og livssynssamfunn, og på den måten sørget for at undervisningen er pluralistisk og objektiv i KRLE-faget. Jeg regner heller ikke med at kommunen har tatt med disse pengene i beregningsgrunnlaget når de skal regne ut støtten til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke, selv om dette er en åpenbar finansiering av Den norske kirke. Dette spesielt med tanke på at Kirken ved sokneprest Leite argumenterer med at dette ikke vil bli noen reell besparelse for kommunen siden den uansett behøves for konfirmasjonsundervisningen og den da må kjøpes inn til det.
Norsk skole skal være en skole for alle elevene, uansett tros- og livssynstilhørighet, og uansett familiebakgrunn. Da kan ikke skoler og kommuner ha en praksis som bryter med dette.