Oslo Symposium – nok en gang

Når symposie-general Bjarte Ystebø stemmer brysttonen i avisen sin, «Norge I DAG», skal ingen være i tvil om hva som står på spill. Selv om det argumenteres «sekulært», er det politiske grunnlaget en fundamentalistisk lesning av Bibelen, utmyntet i noen symbolsaker bakt inn i et sterkt høyreorientert univers. Ystebø foregir å være talsmann for en kristen grasrotbevegelse – der grunnmuren er «Den Internasjonale Kristne Ambassade i Jerusalem (ICEJ)», «Norge I DAG» og «Kristenfolket». Sistnevnte er Ystebøs egen konstruksjon, og meningen er åpenbart å fortelle verden at det her er snakk om det egentlige, det sanne kristenfolket (i bestemt form!). Og kristenfolkets viktigste oppgaver som samfunnsaktører er å forsvare staten Israel med nebb og klør (og selvsagt flytte den norske ambassaden til Jerusalem), reversere abortloven – og kjempe mot likekjønnede ekteskap.

Vel, alt dette er det selvsagt lov til å mene i et liberalt demokrati. Vi har – heldigvis – ytringsfrihet her i landet. Ikke overraskende stiller det semi-teokratiske Partiet De Kristne (PDK) med flere talere. I tillegg finner vi noen av landets mest kontroversielle, ekstremkarismatiske predikanter – så som Visjon Norges Jan Hanvold (som også skal sende highlights fra symposiet i TV-kanalen sin) og Stephan Christiansen fra Jesus Revolution. Det er som det skal så være i en slik amerikanskinspirert, kristen-reaksjonær setting.

Og så er det selve hovedtrekkplasteret, da – den forhenværende presidentkandidat og Tea Party-leder i den amerikanske kongressen, Michelle Bachmann. Ingen overraskelse, det heller. Oslo Symposium har ellers helt fra starten av i 2011 betraktet FrP som en alliert. Derfor vil det være få som løfter på øyenbrynet når finansminister Siv Jensen, Christian Tybring-Gjedde og selveste Sylvi Listhaug står på talerlisten. Og Hanne Nabintu Herland hører også med. Selvsagt gjør hun det.