Frivillighetens grunnfjell

Skrevet av Audun Fladmoe, Institutt for samfunnsforskning og Ivar Eimhjellen, NORCE Norwegian Research Centre.

Frivillige som utfører mer enn 10 timer frivillig arbeid i uka – ildsjelene eller de kjernefrivillige – utgjør frivillighetens grunnfjell. Men hva skjer når disse blir stadig eldre, og de frivillige krever mer fleksibilitet?

Varierer betydelig.

Hele 60 prosent av befolkningen svarer at de deltar i frivillig arbeid. Omfanget av deltakelsen varierer imidlertid betydelig, og om lag en tredjedel av de frivillige utfører hele 70 prosent av all innsatsen. Dette er ildsjelene og selve grunnfjellet i frivilligheten, og organisasjonene er helt avhengige av arbeidsinnsatsen deres.

I en ny rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor undersøker vi ildsjelene nærmere. Vi finner enkelte utviklingstrekk som kan by på utfordringer for de frivillige organisasjonene når det gjelder å rekruttere og ta vare på ildsjelene.

I rapporten skiller vi mellom de som bidrar litt – de korttidsfrivillige – og de som bidrar mye – de kjernefrivillige. Et sentralt funn er at de kjernefrivillige ikke bare bidrar med mer tid, de gir også mest penger til frivillige organisasjoner, selv når vi tar høyde for inntektsnivå. Denne sammenhengen ser også ut til å ha blitt sterkere – de kjernefrivillige gir mest, deretter kommer de korttidsfrivillige, og de ikke-frivillige gir minst.

Blitt eldre. 

Et viktig trekk ved de kjernefrivillige er at de i løpet av de siste ti årene er blitt eldre. Andelen kjernefrivillige har økt blant de eldste og sunket blant de yngste. Dette er et utviklingstrekk det er viktig å følge nøye med på. Dersom tendensen fortsetter, vil organisasjonene kunne få problemer med å opprettholde et stabilt grunnfjell over tid.

I tillegg til at de kjernefrivillige er blitt eldre, har våre studier vist flere tegn på synkende lojalitet blant de frivillige, og dette gjelder særlig de yngste. Stadig flere arbeider frivillig uten å være medlem av en organisasjon, og flere sprer også engasjementet sitt over flere organisasjoner. På direkte spørsmål om de frivillige synes det er viktig å bidra for en bestemt organisasjon, har andelen som svarer «ja» sunket med 20 prosentpoeng mellom 1998 og 2014.

Havne i skvis. 

En konsekvens av endringene vi observerer er at de frivillige organisasjonene kan havne i skvis. Samtidig som de må tilrettelegge aktiviteter for de mange korttidsfrivillige, som i økende grad ønsker fleksibilitet, må de ikke glemme å legge ned ressurser for å beholde og tiltrekke seg nye ildsjeler. De kjernefrivillige er helt avgjørende for organisasjonenes kompetanse og daglige drift, og uten dem blir organisasjonene sårbare for gjennomtrekk.

Da frivillighetsmeldingen ble lansert i fjor, påpekte Kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande at vi ville hatt et fattigere samfunn uten de frivillige. De frivillige organisasjonene har en sentral plass i det norske demokratiet, og frivillig deltakelse er positivt både for den enkelte og for mange små og store lokalsamfunn over hele landet. De kjernefrivillige utgjør selve navet i organisasjonene, og det er derfor svært viktig at ildsjelene tas vare på.