Som frivillig i NMS med ulike verv ønsker jeg å kommentere en del av de omstillingsprosesser som foregår i organisasjonen. Da er det viktig å ta utgangspunkt i organisasjonens egenart og de regler som er nedfelt i grunnregler, vedtekter og strategiplan.
Kirkens misjonsoppdrag.
Grunnreglene, paragraf 1: «Det Norske Misjonsselskap (NMS) er en selvstendig organisasjon innenfor Den norske kirke og et redskap for å realisere kirkens misjonsoppdrag. Det Norske Misjonsselskap består av foreninger, grupper og enkeltmedlemmer som arbeider i samsvar med grunnreglene».
I NMS Strategiplan 2018-2023 beskrives det hvordan organisasjonen arbeider: «NMS tilstreber mest mulig involvering fra de som engasjerer seg i organisasjonens arbeid. NMS arbeider også med lederkultur og deltakende prosesser på organisasjonsnivå». Vedtektene for regionstyrene slår fast at disse «er samtalepart og høringsinstans for landsstyret i viktige saker»
NMS er altså ingen bedrift, men en grasrotorganisasjon og må ledes ut fra de normer som er nedfelt i grunnregler og strategiplan. Som medlemmer og aktive i denne organisasjonen opplever vi at dette ikke skjer.
Nedbemanning.
Vi er mange som er enige i at det må forandringer til og at det er nødvendig med nedbemanning. Det vi savner, er at misjonsstrategien som ligger til grunn for nedskjæringene blir drøftet på ulike nivå i organisasjonen. Vedtak om nedbemanning foretas nå av lederne uten at organisasjonens ulike organer har drøftet den misjonsstrategiske tenkningen som ligger til grunn for utvalget av stillinger som skal bort. Landsstyret har bestemt at det ikke skal tas misjonærstillinger. Dette er viktig da organisasjonen allerede har redusert antallet misjonærer drastisk.
Når en nå har bestemt seg for at «størsteparten av nedskjæringene vil skje i innenfor seksjon for Giveroppfølging», betyr det at det lokale arbeid med forkynnelse av og orientering om misjon i menigheter og ulike grupper rammes.
Det heter at nasjonale stillinger skal erstatte lokalt ansatte. NMS er heldig som har en stor skare dyktige frivillige rundt om i regionene med høy kompetanse og lang erfaring fra ulike deler av yrkesliv og samfunnsliv. Mange tar gjerne ulike oppgaver, men trenger veiledning og oppmuntring. Dette krever lokal kunnskap av lokalt ansatte. Det handler ikke minst om å møte folk og formidle glede over arbeidet. Hvis dette rakner, orker vi ikke å engasjere oss, noe som vil få ytterligere konsekvenser også for økonomien i organisasjonen. Det er sant som det er sagt: «Det som ikke skjer lokalt, skjer ikke»
Enklere oppbygning.
Fremdeles har NMS mange avdelinger, mange av oss mener at det er mulig å spare penger på å ha en enklere oppbygd organisasjon. Avdelingene «Giverrekruttering» og «Giveroppfølging» kan for eksempel slås sammen. Vi mener også at NMS må konsentrere seg om det som er organisasjonens egenart. Mange spør seg hvorfor NMS skal drive med menighetsutvikling, det er flere aktører på dette området med større kompetanse. Menighetsutvikling krever ikke bare generell kompetanse, men også kjennskap til lokal menighetskultur.
Behandlingen av Lyder Sagens gate 7, det eneste bygg NMS nå eier i Oslo, viser også en sentralstyrt beslutningsprosess der NMS Eiendommer har gått inn for å selge bygget.
Regionstyret i Region Øst har over flere år levert innstillinger om bruk av bygget. På oppdrag fra generalsekretæren ble det i 2016 presentert en plan for strategisk bruk av eiendommen. Det ble bekreftet av ledelsen at bygget skulle brukes som «formålsbygg», det vil si et bygg som ikke bare er en bygning, men et sted der ulike typer virksomhet i NMS foregår. Arbeidsgruppen som ble nedsatt av generalsekretæren etter oppsigelse av leieboerne våren 2018, har gått inn for at bygget ikke selges.
Sentraliseringen.
Tom Kamau Rode-Christoffersen, misjonær i Hong Kong, leverte høsten 2017 en avhandling om frivillige i NMS. Et av hans funn var: «Bekymring over sentraliseringen av NMSog konsekvensene av dette for NMS og frivillige i NMS. En sterk tillit til lokalt ansatte og tilsvarende mistillit til Hovedadministrasjonen. NMS i Stavanger snakker til oss – ikke med oss – vi har et ønske om mer kontakt med ansatte i NMS».
Jeg frykter at en ytterligere sentralisering vil føre til mer byråkrati og mindre misjon. Når det gjelder arbeidet i Norge er min utfordring til de ansatte lederne og den valgte ledelsen i NMS, inklusive NMS eiendom: Sørg for at organisasjonens lokale arbeid prioriteres.