De siste årene har det tidvis vært en massiv kritikk av norsk barnevern. Felles for store deler av kritikken er at den er basert på enkeltsaker, der foreldrene ofte er de eneste som kommer til orde. Jeg ønsker barnevernsdebatten velkommen, men blir opprørt på vegne av dem som jobber med utsatte barn når det gis et misvisende bilde av den jobben de gjør.
Barns rettigheter først.
Vi får ofte presentert saker om tvang og omsorgsovertakelse, men i realiteten er det kun et fåtall familier som opplever tvang. De aller fleste familiene som mottar hjelp, får frivillige hjelpetiltak. Samtidig trenger barnevernet den myndigheten som er nødvendig for å beskytte barn. Barns rettigheter er like mye verdt som de voksnes. Det er noe av det jeg er mest stolt av i Norge.
Å bli fratatt omsorgen for et barn må være noe av det mest fortvilende foreldre kan oppleve. Men en barnevernssak er først og fremst barnets sak. Der det oppstår konflikt mellom interessene til barnet og foreldrene, skal vi være på barnets side. På dette punktet viker jeg ikke en tomme.
Stolt av barnevernsansatte.
Jeg vil at de ansatte i barnevernet skal vite at jeg er stolt av den jobben de gjør. De må stå i svært vanskelige beslutninger. De må håndtere tunge saker der barn blir utsatt for vold, overgrep eller omsorgssvikt. I tillegg mottar mange trusler direkte og de ser at barnevernet får kritikk hver eneste dag. Å jobbe i barnevernet er en av de tøffeste jobbene du kan ha, og jeg vet at de ansatte gjør en uvurderlig jobb for å hjelpe våre aller mest sårbare barn.
Feil skjer dessverre også i barnevernet. Det blir gjort feilvurderinger. Barn får ikke alltid hjelp tidlig nok. Tilsyn viser at barn og foreldre ikke alltid opplever at barnevernet lytter til dem, og enkeltsaker viser at tiltakene som har vært brukt ikke virker. Vi kan aldri stoppe opp, det er alltid behov for forbedringer.
Norsk barnevern går foran.
Det viktigste vi kan gjøre er å styrke kompetansen for de ansatte. De skal gå på jobb og føle seg trygge og vite at de har nok kunnskap til å gjøre de riktige vurderingene. Derfor har vi iverksatt et historisk kompetanseløft i barnevernet. I tillegg har vi lansert en barnevernsreform for å styrke det forebyggende arbeidet. Målet er at flest mulig barn skal vokse opp sammen med sine foreldre.
Jeg tåler godt å stå i kritikken fordi jeg vet at andre land vil komme etter når det gjelder å sette barns rettigheter først. Som på likestillingsfeltet er vi et foregangsland. Jeg er ikke redd for debatt om norsk barnevern, men håper at vi også kan få fram historier om alt det gode arbeidet barnevernet gjør for å beskytte barn hver eneste dag.
Trykket i Vårt Land 18. september 2018.