Stier med lavmælt lys

I SIN TALE under markeringen av kristningen av Vestlandet i juli minnet biskop Halvor Nordhaug om kirkens keltiske røtter. Før Olav den Hellige fantes tradisjonen rundt Sankt Sunniva og øya Selja, som går helt tilbake til 993.

Nå varslet biskopen den keltiske kristendommens «renessanse», med særskilt henvisning til dens skapelsesteologi «hvor avstanden mellom skaper og skaperverk er mindre enn i den germanske tradisjonen».

Mosens blege klippekloer. På samme tid var forholdet mellom skaper og skaperverk gjenstand for en aldri så liten disputt mellom Espen Ottosen og meg selv, etter at førstnevnte anklaget meg for å skille for skarpt mellom de to og søke tilflukt i et fjernt og gnostisk gudsbilde, «et slags abstrakt prinsipp som ikke har noen betydning for den verden vi faktisk lever i og som naturvitenskapen undersøker». (Vårt Land 4. juli)