Verdidebatt

Foreldreløse barn

Under 10.000 barn adopteres internasjonalt hvert år. En del flere adopteres nasjonalt. Hvorfor så lave tall når det sies at det er 140 millioner «foreldreløse» barn i verden?

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Øystein Gudim, Adopsjonsforum

Det er flest foreldreløse barn i Asia (ca. 61 mill.) Afrika (52 mill.), Latin-Amerika  (10 mill.) og ca. 7,3 millioner i Øst-Europa / tidligere Sovjetstater.

Tallene er ikke så høye i praksis, da «orphans» defineres på ulike måter. Da AIDS-epidemien var på sitt verste oppsto begrep som «single or double orphans» – barn uten en eller begge foreldre.

Unicef anslår at litt over 15 av de 140 millionene barn har mistet begge foreldre. Mange av barna har da en forelder / annen slekt som kan ta seg av dem. Et mindretall er uten noen trygg omsorg.

Barnehjem

Det er et bekymringsfullt høyt antall barn plassert på barnehjem / institusjon eller i fosterhjem. Unicef anslår ca. 2,7 millioner. Mange av disse barna vokser opp på en institusjon uten den sosiale og juridiske sikring en familie kan gi. Barnehjem er ikke noe hjem for barn.

Om bare 10.000 av barn hvert år får familie gjennom internasjonal adopsjon og noen flere får en familie ved adopsjon i eget land, så utgjør dette knapt 1 % av barna. Om lag 99 % av barn på institusjoner vet i år ikke om de kan få en ny, permanent familie.

Manglende lovverk, svakt byråkrati og sosialvesen, politisk og religiøs motstand mot adopsjon er et problem. Barnas alder er like viktig. De fleste barn som trenger ny familie er i skolealder. Unicef har anslått at det er ca. 89 % av barna, mens 11 % er under 5 år.

Små barn

De som vil adoptere ønsker ofte små barn. De fleste som adopteres til Norge er under 3 år ved ankomst. Norske myndigheter har hatt en streng praksis for å godkjenne adopsjon av barn over 3 år, og er nokså alene om å kalle 3-5-åringer «store» barn.

En ny adopsjonslov trådte i kraft 1. juli i år. Stortinget ønsket at 0-5 år skal være standard aldersramme for adopsjonsgodkjenning.  Regjeringserklæringen fra Jeløya lover «raskere og enklere» adopsjonsprosesser. Flere adopsjonssøkere opplever at prosesser går langsomt og slett ikke er enkle. Køen for norsk godkjenning er like lang. Prosessen kan ta over ett år. Om adopsjonsmyndighetene vil bli mer åpne for å godkjenne søkere for barn over 3 år er usikkert. Barneminister Linda Hofstad Helleland bør følge med på om byråkratiet hun har ansvar for følger opp Stortingets intensjon med den nye loven.

Kilde for tall: https://www.unicef.org/media/media_45279.html

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt