Verdidebatt

Bærekraftig innvandring

Er «bærekraft» en god veiviser i innvandringspolitikken eller hindrer denne ordbruken en opplyst debatt?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Skrevet av Jørgen Carling, forsker ved PRIO og Marta Bivand Erdal forsker ved PRIO.

I innvandringsdebatten hører vi stadig at innvandringen må være «bærekraftig». Det virker fornuftig, men kanskje ikke så oppklarende. Forrige uke presenterte vi en utredning om «bærekraftig migrasjon», utført på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet.

At noe er bærekraftig betyr at det kan opprettholdes over tid. Så «bærekraftig innvandring» skulle tilsi innvandring på et nivå som kan fortsette i det uendelige. Men det er ingen god målsetning å holde innvandringen konstant.

Ingen åpenbar grense. 

Arbeidsinnvandring kan være verdifullt nettopp fordi den varierer i takt med økonomiske konjunkturer. Og flyktningregimet bør innrettes for å håndtere akutte behov for beskyttelse. Dessuten er det ikke noen åpenbar grense for hvor stor innvandring som kan opprettholdes. Mange samfunn er produkter av høy innvandring over lang tid.

Spørsmålet om bærekraft blir enklere hvis vi snevrer det inn til å handle om økonomi. Hvis ikke sysselsettingen øker blant en del innvandrergrupper, blir kostnadene for samfunnet store. Men det vil spille liten rolle sammenliknet med konsekvensene av eldrebølgen.

Hvorfor er det da ingen som går i bresjen for «bærekraftig aldring»? Har vi råd til at stadig flere lever til de er over nitti? Og er det rimelig at de alle skal forpleies i Norge dersom de kan holdes i live i Bulgaria eller Tyrkia til en brøkdel av kostnaden? Det samfunnsøkonomiske utfordringen er reell, men begrepet «bærekraftig aldring» ville gått på bekostning av respekt og verdighet.

Kanskje er ikke «bærekraftig innvandring» så analytisk nyttig, men likevel populært fordi det er god strategisk retorikk. «Bærekraft» blir fortsatt forbundet med «bærekraftig utvikling», og, i forlengelsen av det, begreper som økologisk balanse og global solidaritet. Disse verdiene står enkelt sagt sterkest blant dem som er mest positive til innvandring. «Bærekraft» er et positivt ord og «bærekraftig innvandring» høres tilforlatelig ut.

Politisk hundefløyte. 

Samtidig har kravet om bærekraftig innvandring klar appell til de mest engasjerte innvandringsmotstanderne. Når politikere setter opp denne målsetningen, sier de samtidig at dagens innvandring ikke er bærekraftig. Det er en utstrakt hånd til mennesker som føler at «dette går ikke lenger», at innvandring truer vårt samfunn og forurenser vår kultur.

«Bærekraftig innvandring» kan med andre ord fungere som politisk hundefløyte – et budskap som appellerer til en bestemt gruppe uten at det fanges opp av meningsmotstanderne. Det betyr ikke at begrepet alltid brukes som et kynisk verktøy, men at det dobbelt-kommuniserer og kan forene sprikende standpunkter. Det er ikke tilfeldig at «en bærekraftig innvandringspolitikk» er blant overskriftene i regjeringsplattformen som både Venstre og Fremskrittspartiet står bak.

Det vil vise seg hvordan «bærekraftig innvandring» står seg i debatten fremover. Det er gledelig at Justis- og beredskapsdepartementet har tatt initiativ til å gi begrepet et tydeligere innhold.

Trykket i Vårt Land 25. juni 2018

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt