Mange troende og menigheter ønsker vekkelse og vekst. Dessverre er det ikke så mange steder vi ser dette i Norge. Hvorfor er det slik? Her er det nok mange svar, men jeg ønsker å sette fokus på et av det viktigste.
Det mest grunnleggende ved det å være en kristen, er å leve i et kjærlighetsforhold med Gud, gjennom Jesus. «For så høyt har Gud elsket verden …» I bibelen blir forholdet mellom Jesus og de troende sammenlignet med ei brud og en brudgom.
I vår tid er det veldig fokus på at Gud elsker oss som vi er. Men det er en annen side som heller ikke må glemmes. Elsker vi Jesus? I Joh.21.16 spør Jesus Peter: «Elsker du meg?» En av de dypeste årsakene til mangel på vekst og vekkelse, tror jeg er mangel på sann og ekte kjærlighet til Jesus.
Sann kjærlighet kan lett forklares i et samliv. Om ektemannen bare er ute etter kroppen til kona, og ellers viser liten interesse for hennes ønsker og behov, vil hun med tiden føle seg mer brukt enn elsket. Om mannen bare er ute etter å få noe, er det ikke et sant og ekte kjærlighetsforhold.
Slik er vi kristne mange ganger i vårt forhold til Gud. Vi vil gjerne ha frelse og velsignelse fra Gud, men å bære vårt kors hver dag, ønsker vi ikke. Vi kan ignorere Gud hele uka, men på søndagen kommer vi på møte og forventer at Gud skal hjelpe oss. Men Gud ønsker at åndens frukt skal bli synlig i våre liv. Slik at vi blir mer lik jesus, og elsker mennesker rundt oss. Å tilbe Gud er ikke noe vi gjør på et møte. Men det er et liv vi lever. Den «faste» og «gudstjeneste» Gud verdsetter, er ikke tomme ord på et møte. Men at vi sette undertrykte fri, metter den sultne og gir et rom til den som ikke har osv. (se Jesaja 58.1-12).
Sann kjærlighet til jesus vil skape i oss, medlidenhet og barmhjertighet for mennesker. Det er noe av det «korset» vi bærer, det at vi bryr oss om mennesker. Noen venner spurte meg: «Har du noen nøkler for vekst og vekkelse?» Jeg svarte «ja, en enkel nøkkel, elsk mennesker». Det er et språk alle forstår. Det å elske er å prioritere noe annet, framfor seg selv.
Det er menigheter som har sterke bønnemøter og søndagsmøter. Man ber om vekkelse. Men når nye mennesker kommer, kan de gå ut og inn på møte flere ganger, uten at noen bryr seg. Ingen spør om hvordan de har det, eller invitere de på middag. Da trengs det ikke lenger bønn, men omvendelse.
Det å leve som kristen er som å bli foreldre. Du har fått barn og det er utrolig mye slit med våkenetter og oppdragelse. Det koster tid og penger. Slik er det også om vi virkelig ønsker vekkelse og vekst. Det er ingen lettvint løsning med «vekkelsen som bare kommer». Men om man ikke vil betale prisen for vekkelsen (elske kirkefremmede), så er det bare å fortsette med menighetens møter, slik man alltid har gjort. Da er det meste forutsigbart og «greit».
På samme måte som sex kan være limet i et ekteskap, så er nestekjærligheten limet i Krist kropp. Om ikke kjærligheten er i menigheten, så blir Kristi kropp bare et «skjellet» som dingler uten noe støttene bånd. Det får ikke utrettet noe. I Matt. 25.35. ser vi at sann kjærlighet er aktiv, den metter sultne, kler nakne og besøker de fengslende.
Hva kan du og jeg gjøre? Først og fremst tilbake til den første kjærlighet med Jesus. Elske og lyde ham. Så kan vi bake en kake til naboen som sliter. Inviter på middag han som alle i bygda «snakker om». Arr. en bursdag til en som aldri har hatt noe bursdagsselskap. Ta kontakt med den som er «utenfor» på skolen. Inkluder i din vennekrets en som ikke har noen venner. Du behøver ikke å gjøre store ting. Du skal bare være litt mindre selvopptatt, og vise litt mer nestekjærlighet. Du kan bety en stor forskjell ved enkle små handlinger. Det er dette som sann vekkelse.
Ole Paulshus
Pastor Filadelfia Skiptvet