Ett løsningsforsøk har vært at Gud midlertidig abdiserte fra sin rolle som Gud. Jeg mener at om Gud tok seg en pause, ville universet sannsynligvis bryte sammen. Gud må være Gud hele tida. De aller fleste skolebarn i Norge « vet» at jødedom og kristendom er to ulike religioner. De undervises som to ulike religioner. På den tida at kristendommen var i ferd med å bli til, var det ingen selvfølge at ikke- jøder skulle få være med. Så langt vi vet, er hele Det nye testamente skrevet av jøder. Den messianske bevegelsen ble på et tidlig tidspunkt oppfattet som en jødisk sekt. Benjaminitten Saul erklærte under et avhør. Apg 24:Men én ting tilstår jeg: Jeg dyrker fedrenes Gud ved å følge Veien, som de kaller en sektlære. For jeg tror alt som er skrevet i loven og profetene, 15 og jeg har det samme håpet til Gud som disse har: at rettferdige og urettferdige en gang skal stå opp fra de døde» Kristendommen har hele sin identitet og gyldighet fra et par jødiske konsepter: «Messias» og «Den nye pakt.»
den nye pakt var varslet hos profeten Jeremia kap 31. Dette skulle være en pakt med Israel.
«Den salvede kongen var varslet som Guds frelsende inngrep. Jesus fra Nasaret framstod som oppfyllelsen av Guds løfter for den som var villig til å se det. Jesus leste en del profetier som varsel om at hans lidelse og død skulle gjelde som soning for verdens synd. hans død blir tolket i jødiske offer-kategorier.Benjaminitten Saul uttaler:
«For vårt påskelam er slaktet, Messias. «.Sist jeg leste Sauls brev til menigheten i Efesos på moderne hebraisk, la jeg merke til at Jesu død var tolket i jødiske offer-terminologi. Grødeoffer og korban. «korban» har jeg ikke en presis forståelse av. Det brukes om «offer» i tredje Mosebok. Sauls brev til Efeserne kap 2framstiller Guds masterplan for menneskeheten som å være: Messias skulle forsone de to delene av menneskeheten: jødene og oss andre. Foreløpig har det blitt mest bråk av det. Jesus selv var markert pessimistisk. Han forutsa at hans navn skulle bli en kilde til splittelse av familier. Jesus var tydelig på at mange ville komme til å måtte betale en høy pris for å bekjenne hans navn. Jesus er klar på at det vil være verd prisen å følge ham. Det nye testamente er ikke eksplisitt på hvem som må betale en høy pris for troen på Jesus. Jeg mener det er jødene som Jesus først og fremst tenker på i disse sammenhengene.
Noen leser utsagn i Det nye testamente som jøde-fiendtlige. Sånne utsagn bør leses som indre-jødisk polemikk. Johannes-evangeliet kan virke som det er polemisk mot jødene. Professor Edvin Larson sa i sine forelesninger:» hos Johannes er «jødene» en jødisk retning som kaltes «fariseerne».
Tilbake til spørsmålet om den kristne kirke har et budskap som det er viktig å nå jødene med. Budskapet om at Jesus er Messias er livsviktig for den kristne kirke selv. Det er ikke en sannhet vi kan være uten. Noen har formulert et slagord: « Hvis ikke at Jesus er jødenes Messias,- er han ingens Messias. Er det snilt og repektfullt mot jødene å la være avsløre Messias´ identitet for dem? Noen har brukt et bilde fra ferdsel i ørken-strøk til illustrere dette. Det er temmelig slemt å vite om en oase med vann i nærheten, og ikke avsløre det for sine medvandrere. Jesus sier: Joh7,37:Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften sier, renne elver av levende vann.» 39 Dette sa han om Ånden de som trodde på ham, skulle få. Ånden var ennå ikke kommet, for Jesus var ennå ikke blitt herliggjort. Jeg startet innlegget med ei problemstilling « Er jødedom og kristendom to ulike religioner?». Det ville være relativt nærtliggende å si:» vi snakker om to ulike folk som satser på hver sin pakt med den samme Gud. Det er ikke innlysende at jødenes pakt med Gud er helt åpen for de som ønsker det. Historisk har det vært en del konverteringer til jødenes religion. (Jeg kjenner ikke til at jødene har vært aktivt misjonerende. I enkelte faser og regioner har jødedommen hatt en dragende kraft på menneskene rundt. I kristendommens tidlige fase rekrutterte man mange som hadde hørt til jødedommens heiagjeng. Rabbi Saul må ha vært et fyrverkeri av en mann. En periode forfulgte han den framgroende messianske bevegelsen med selotisk iver. Senere skriver han et harmdirrende brev til de Jesus-troende i landskapet Galatia. Brevet er et oppgjør med en trend blant de kristne til å la seg omskjære og gå over til jødedommen. Saul hevder at Den nye pakt gir mye bedre betingelser for menneskenes frelse. Han virker å mene at jødenes pakt med Gud er temmelig umulig å overholde. Samme Saul beviser sine briljante kleptomane evner når han tar profetens ide om hjertets omskjærelse til gissel til fordel for sin egen variant av jødedommen. Dette gjøres i brevet til menigheten i Rom, det 2. kapittel:
Rett jøde er ikke den som er jøde i det ytre, og rett omskjærelse skjer ikke i det ytre, på kroppen. 29 Jøde er den som er jøde i det indre, og omskåret er den som er omskåret i hjertet, ved Ånden og ikke ved bokstaven. Annetsteds får jeg inntrykk av at Saul stedfester hjertets omskjærelse til den kristne dåpen. Jødedom og kristendom skilte tidlig lag. Jeg gjør som de fleste, og gir jødene skylda. Jesus var jøde og alle hans disipler var jøder. Når Jesus stiller disiplene på valg, får han et interessant svar av Simon Peter, Joh 6:Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, 69 og vi tror og vet at du er Guds Hellige.»
Jeg gir en engel litt av ansvaret for at den grunnleggende Jesus- bekjennelsen ble uspiselig for tradisjonell jødedom. Engelen erklærte identiteten til det nyfødte barnet framfor ei gruppe gjetere på BetlehemsmarkeneLuk.2: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. For hebraisk-kyndige: (ho hammashiach, haadon)
Det er enklere å argumentere når man får definere sin motpart. Dette retoriske knepet ble utnyttet av de første kristne. De definerte motoren i jødedommen ut fra et utsagn i tredje Mosebok 18,5 (wajjiqra) 18,5:Dere skal holde mine forskrifter og lover. Det mennesket som lever etter dem, skal ha liv ved dem. Dette er en motor som Jesu disipler og apostler ikke for alt i verden ville satse sin evighet på. De definerer en annen motor på grunnlag av to skriftbevis. Det mest sentrale er at Abraham ble erklært rettferdig ved tro.
Det andre beviset er Habbakuk 2,4:Men den rettferdige skal leve ved sin troskap.
Jesus omgår spørsmålsstillingen «Hvem bør man være venner med?», ved å utnevne seg selv til verdens endegyldige dommer. Dette kommer fram i Johannes-evangeliet.
Jeg mener å gjenfinne Abrahams tro hos Jesus. Det er like vanvittig å frivillig overgi seg til kors og død som å være villig til å ofre sin eneste sønn.
Første generasjon kristne betraktet det å bli kasta ut fra synagogefellesskapet som en grusom skjebne. De kristne kildene antyder at denne skjebnen rammet enkelte.
Jeg har bare omtrentlig kjennskap til jødedommens historie. Det sies at ei av synagoge- bønnene ble formulert slik at det ville være vanskelig for en kristen å si amen til det. ( Jeg har et eksemplar av Siddur i bokhylla,- og kunne ha sjekka det.
Hvorfor er Jødedom og kristendom forstått som to religioner? Rabbi Saul mente at han ga jødene alle sjanser til fellesskap. Likevel ble det et tidlig brudd. De to folkene som tilber samme Gud har snart hatt to tusen år på å gli fra hverandre. Innen kristenheten ser vi at brudd i gudstjenestefellesskapet over tid skaper så store forskjeller at vi må skjerpe oss for å se at det er samme religion.
Innen kristenheten er vi mange som ser rabbi Saul som vår store teologiske ledestjerne, nest etter Jesus. Blant kristne er Saul kjent som Paulus.
Paulus er den som tydeligst definerer jødedommen ut fra 3. Mos 18,5. Hvis dette er et stråmannsargument, har det hatt tragiske konsekvenser.
Paulus bygger sin jødedom på tro på Messias. Kristne er sjeldent bevisste på at « Kristus» betyr « Messias»Jeg mener at jeg finner den bevisstheten hos rabbi Saul.
Den grunnleggende Jesus-bekjennelsen gjentar Paulus i Fil. 3,20.
den kristne forståelsen av Gud som Fader, Sønn og Hellig Ånd har skapt uoverstigelige skillelinjer mot jødedom og islam.
Kirkehistoriker, Oskar Skarsaune har skrevet gode bøker om den kristne bekjennelsesutviklingen.
En teologisk professor i Norge på slutten av 1800-tallet og på starten av 1900-tallet som het Caspari, har lånt navnet sitt til et ressurssenter for den messianske bevegelse i Israel.Caspari gjorde studier på bekjennelsens opprinnelse og kritiserte noen av Grundtvigs ideer. Jeg kjenner ikke til at norske jøder bærer navnet Caspari den dag i dag.
Det har vært litt konkurranse om Messias-verdigheten gjennom historien. Mine kunnskaper strekker ikke til for å si noe sikkert om begivenhetene som ledet til tempelets ødeleggelse i år 70. Jeg ville gjettet på at det var ledet av en Messias-pretendent. Det gikk dårlig da
« stjernesønnen» ledet et opprør rundt år 130. Rabbien i Norge ga for en tid siden uttrykk for at jødene savner tempelet. Jeg mener at Jesaja 66,18-21 åpner for tanken om bygging av et tredje tempel. Realpolitisk står klippemoskeen i veien. Hvis Gud vil, så klarer han det.
En chasidisk rabbi som var regnet som Messias av sine tilhengere, døde i 1994. Tanker om ham ble offentliggjort i ei artikkelsamling under navnet «The death of Messiah» Lederer Publications- Baltimore, Maryland # isbn # 1 880 226 -58-8. Mitt inntrykk da jeg leste det, var at de gjorde rabbien så lik Jesus som mulig. Det var litt morsomt at de mente at han hadde stått opp fra de døde. Det der med Messias er kjempealvorlig . Det med en Messias som hadde lidd en forbryters død, var utrolig provoserende på den generasjonen jøder som rabbi Saul henvendte seg til . Gjennom sine skrifter sliter han ennå i dag med å få gjennomslag. Jeg har fått med meg at budskapet om den Messias som gav livet for folkets synd, når jødiske hjerter den dag i dag. Spørsmålet om jødedom eller kristendom handler mest om spørsmålet # Hvem er Messias?»
