Ny friluftspolitikk bør sikre vilkåra for grøn livskvalitet

Friluftsliv er viktig norsk kultur. For å verne denne kulturen må vi sikre grunnlaget for en natursøkende folkekultur og fremme kortreist fritid.

Publisert Sist oppdatert

Friluftsliv er blitt invasjon av fritidsfolk i gjenværende villmarker, stimulert av pedagogisme, bilutfart, spekulativ hyttebygging og villedende vernefilosofi.

Ei blanding av polarfilosofi og klatrefilosofi doserer at naturen best kan berges ved å invadere vill natur med friluftsliv under veiledning av ei pedagogisk elite. Dette er blitt ei stor pedagogisk kraft fra grunnskoler til høgskoler. Friluftsliv er blitt en sjøldyrkende ukritisk naturinvasjon. Jeg deltok sjøl i utbreiinga av dette ei tid.

Et utgangspunkt var behov for tryggere fjellfriluftsliv etter ei ekstrem påske med storm og ras. I røynda blei det fremma ei villturing som skapte større og sjølforsterkende behov for kurs og skolekunnskap for å oppnå samme grad av tryggleik. I denne tur-industrien skulle folk lære at all natur er turmark, og alt vær er turvær, motsatt tradisjonell norsk natur-respekt.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP