I Bibelens mytiske grunnfortelling tegnes mennesket inn i gledens hage. Vi hadde tilgang på alt – og alt var godt, selv sett med Skaperens eget skarpe blikk. Men det eneste som ikke var menneskets å ta – det tok vi i blind grådighet som vårt eget. Vi ville jo selvsagt bli Gud lik. Så ante vi vår nakenhet og gjemte oss. Da mennesket ble tvunget fram til erkjennelse sa Adam: «nei, det var ikke meg, det var kvinnen du ga meg», og kvinnen sa, «neida – det var slangen». Slik prøvde vi å skylde på både Gud og Satan. Men det var vår grådighet og vår ansvarsfraskrivelse som lukket dørene til Paradiset.
Grådighet.
Fortsatt er det vår grådighet som på en særlig måte evner å lukke våre øyne med tanke på hva som er rett. Vi vet at verden er rik nok for alle. Samtidig er ikke verden rik nok for menneskers grådighet. På tross av overveldende kunnskap økes vårt forbruk på en slik måte at klimaet endres, plast i hav og på land tas opp i næringskjedene, vårt forbruk av fossil energi øker verdens temperatur. Selv jordens atmosfære rammes av menneskers grådige overforbruk. Og igjen er det fattige som rammes først og sterkest.
Vi trekkes til ansvar.
I økende grad erkjennes de alvorlige konsekvensene av menneskets overforbruk. Vi vet mye om hvor vi er akkurat nå. Vi vet også at vi deler et ansvar for å finne veier fremover. FNs 193 medlemsland har blitt enige om 17 mål for bærekraft for tiden fram til 2030. De 17 målene utgjør et ansvarskart som skal motvirke vår trang til å gjemme oss og å fraskrive oss ansvar. De forplikter oss til handling.
«Vi vil utrydde fattigdom. Vi vil utrydde sult. Vi vil minske ulikhet. Vi vil stoppe klimaendringene.» Bærekraftsmålene er konkrete og ambisiøse. De forplikter verdenssamfunnet. De forplikter det enkelte land. De forplikter mennesker. De forplikter meg.
Vær våken.
«Broen til framtiden» er navn på en årlig konferanse i samarbeid mellom miljøbevegelse, fagbevegelse, trossamfunn og forskere. Den norske kirke har de siste fem årene vært aktiv i denne konferansen. Sammen vil vi tvinge oss til være våkne og ta ansvar. Sammen vil vi tvinge oss til å lete etter farbare strategier for å begrense klimaødeleggelsene og bidra til bærekraftige strategier for samfunnet og for mennesker. Som prest er jeg med på dette. Ikke fordi jeg sitter med mange løsninger for den nødvendige endringsprosess som vårt samfunn må gå gjennom for å oppfylle bærekraftsmålene. Jeg er med på dette fordi jeg har hørt Gud rope menneskets navn i ruinene av Paradisets hage. Han spør hva jeg har gjort. Vi trenger noen gode svar.
Paul Erik Wirgenes, avdelingsdirektør, avdeling for menighetsutvikling i Kirkerådet.
