Kjære psykiater L. - Jeg skulle ønske du forstod hva du har gjort...
Et hvert menneske som blir "pasient", blir prisgitt den hjelperen de får. Mange "pasienter" opplever store krenkelser i psykiatrien. Noe kan faktisk forsvares, men mye er unødvendig og dessuten svært skadelig. Men den byrden må "pasienten" ofte bære alene. Omgivelsene har en tendens til å tro at alt som kalles "hjelp", også er det. Og dersom en autorisert person gir "behandling", antas det at det er det som skjer. Men det er ikke nødvendigvis tilfellet. "Behandlere" vil ikke alltid påvirke "pasienten" til det bedre eller til nøytralt resultat, men kan også påvirke til det verre. Helsepersonell kan ikke fraskrive seg alt ansvar på dette feltet.
Kjære psykiater L.
Tiden går, men den har ikke klart å lege de sårene du laget i mitt liv. Jeg har av og til drømt om å se deg igjen. Ikke fordi jeg har savnet deg, men fordi jeg har ønsket å fortelle deg hva du har gjort. Det ville hjelpe meg om du ble klar over det; og det ville kanskje hjelpe deg til å endre måten du opptrer på overfor pasienter.
Jeg tror ikke du mente å gjøre noe negativt. Jeg tror deg faktisk hvis du sier du trodde du gjorde en god jobb. Men det du gjorde, var å lage et helvete ut av en allerede vond situasjon, populært kalt 'mitt liv'. Det er nesten to år siden, og du går nok videre i ditt liv uten å tenke over eller forstå hva du har gjort. Jeg skulle så inderlig ønske at du en dag forstod hva du faktisk har gjort.
