En misjonær-mammas bekjennelser
Jeg trodde jeg visste. Jeg trodde jeg forsto. Men jeg hadde faktisk ikke peiling.
Vår eldste sønn, Simen, eller eldste Bjerga, som han for tiden kalles, kommer hjem om ikke så lenge. Han er snart ferdig med to års frivillig misjonstjeneste i Denver, Colorado i USA. Da kommer han tilbake til Norge for å fortsette sitt sivile liv, som han satte på pause da han reiste ut. Som livslangt medlem av Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige, trodde jeg at jeg visste alt om mormon-misjonærer og misjonslivet, men jeg har fått noen aha-opplevelser i løpet av de siste 24 månedene.
De er lette å få øye på i bybildet, disse striglede, dresskledde unge mennene med navneskilt, der de forsøker å få øyekontakt og kanskje muligheten til å slå av en prat med forbipasserende. Men selv om de unge mennene er mest synlige, så er det stadig flere unge kvinner og eldre ektepar som også helt frivillig vier fra 18 til 24 måneder til fulltids misjonstjeneste.
Hvorfor?
