Verdidebatt

Hans Nielsen Hauge - et fleksibelt ideal

I boka "Hans Nielsen Hauge. Fra samfunnsfiende til ikon", redigert av Helje K. Sødal og Knut Dørum, bidrar jeg med en oversikt over hvordan Hauge og haugianerne i dag brukes til inspirasjon i samfunnet. Jeg kommer opp med seks ulike bilder av Hauge.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Vi har sett under reformasjonsjubileet i år at Martin Luther er elastisk og kan brukes til mangt. Det samme gjelder Hans Nielsen Hauge. I disse dager kommer det ut en bok om denne viktige mannen i norsk historie. Boka heter "Hans Nielsen Hauge. Fra samfunnsfiende til ikon", og er redigert av historikerne Helje Kringlebotn Sødal og Knut Dørum ved Universitetet i Agder. I boka presenterer jeg måter Hauge brukes på til å inspirere holdninger og praksis i vår egen tid. De fleste andre kapitlene i boka er faghistoriske analyser av Hauges og haugianernes betydning. Men jeg har i aviser og seminarer funnet fram til seks Hauge-bilder.

Entreprenøren Hauge

Framstillingene av entreprenøren og innovatøren Hauge inneholder gjerne en lang liste over virksomheter han grunnla eller var involvert i. Hauge var blant annet inne i handel, eiendomskjøp, fiskeeksport, gårdsbruk, kornmøller, papirfabrikker og trykkerier, det siste blant annet for egen bokproduksjon. Alt dette kan inspirere til gründermentalitet.

Hauge, den etiske kapitalist og leder

Ofte understrekes det i omtalen av Hauge at hans lederskap var et tjenende lederskap. Fortjeneste var ikke et mål i seg selv, men et middel til å skaffe folk arbeid og hjelpe de fattige til å kunne greie seg selv. Det er noen spredte tilløp til kritikk av næringslivet i vår tid, med utgangspunkt i Hauges etikk. «Det vil alltid ligge en fare for moralsk korrumpering i en kobling mellom marked og moral,» skrev Sigbjørn Ravnåsen, en krumtapp i mange år i Hauge-instituttet, med oppgave å spre kunnskap om Hauge og hans betydning. Men Hauge brukes mer til å legitimere en etisk kapitalisme enn en anti-kapitalisme.

Økologen Hauge

Per Ingvar Haukeland, som samarbeidet mye med Arne Næss, har flittig tegnet bilder av Hauge som økolog. Hauge ville vært i fronten for å skape en grønn økonomi, sa Haukeland på et Hauge-seminar, og minte om at Hauge refset uthogging av skog, fordi man ikke tenkte på etterkommerne. Bildet av miljøverneren Hauge ikke er så bredt forankret. Det er atskillig sjeldnere å se enn bildet av entreprenøren og den etisk bevisste leder.

Liberalisten Hauge

På et Hauge-seminar høsten 2014 talte en prosjektutvikler. Inspirert av Hauge klaget han over sterk regulering av næringsvirksomhet: Gründere i dag saksøkes av representanter for det offentlige maktapparatet. I avisen Dagen i 2015 brukte en næringslivsmann fra Rogaland overskriften «Bygg ned velferdsstaten», og hevdet at det sikkerhetsnettet velferdsstaten gir, er en bremse for nyskaping. Når Hans Nielsen Hauge lyktes med sine gründerbedrifter, sa han, var det fordi det var enkelt å finne risikovilje hos en befolkning «som ikke hadde noen ting». En slik rendyrket økonomisk liberalisme finnes blant Hauge-bildene, men ikke ofte.

Den demokratiske opprører

Historieprofessor og SV-politiker Berge Furre er vel den som mest aktivt har formidlet bildet av Hauge som politisk opprører, som banet veien for det norske demokratiet. I Norsk biografisk leksikon skrev Gudleiv Forr om Furre at Hauge var en større inspirator for ham enn Marx. Ifølge Furre foregrep Hauge det opprøret som etter hvert ble til demokratiets og folkesuverenitetens gjennombrudd. Furre sa selv i et foredrag i 1995 at han ikke trodde han hadde holdt et eneste foredrag under EU-kampen uten å «tala om Hauge då eg skulle forklara bakgrunnen for det egalitære verdigrunnlaget som pregar vårt land såpass sterkt at praktisk tala alle folkerørslar i vår nyare historie har hatt jamne levekår på programmet». Per Olaf Lundteigen, stortingsmann for Senterpartiet, har kalt seg selv haugianer i en argumentasjon mot kommunesammenslåinger ovenfra. Opprøreren Hauge påberopes også i flyktningedebatten. Frikirkepastor Per Eriksen i Fredrikstad slo vinteren 2016 fast at haugianere er vel så vanlige i byen som listhaugianere, og markerte distanse til innvandringsminister Listhaugs synspunkter.

Feministen Hauge

Furre nevnte også at Hauge foregrep kvinnekampen. Ellers har særlig historikeren Linda Helen Haukland omtalt Hauge som forbilde for kvinnesak i kirke og samfunn. For Hauge var kallet og evnen til å forkynne evangeliet overordnet om man var mann eller kvinne. Kvinner reiste som lekpredikanter med Hauges godkjenning. Hauge oppmuntret ikke bare kvinner til å ta posisjoner, men også menn til å gjøre «kvinnearbeid». Selv strikket han i ledige stunder.

*

Det finnes noen eksempler på analyser der man påpeker hvordan Hauges innsats bidro til å utvikle gode systemer. Tillit er et viktig ord her. Tillit til Hauge og tillit mellom haugianere lettet koblingene mellom folk med penger og folk med ideer. Det var særlig viktig i en tid før det var et institusjonalisert bankvesen i Norge. Men inspirasjonen fra Hauge er mest oppfordringer til den enkelte. Og det tas praktisk talt aldri opp at ulike bilder kan komme i konflikt med hverandre, sånn som liberalisten og økologen. Det er mer en serie monologer som kommer til uttrykk enn reelle dialoger. I dag er vel flokken av dem som lar seg inspirere sterkt av Hauge relativt liten, men dedikert. Trolig brukes henvisninger til Hauge mer til å legitimere valg som er tatt og virksomheter som er i gang, enn at Hauges verk gir konkrete retningslinjer for vår tid. Men nye og justerte Hauge-bilder kan dukke opp om samfunnet endrer seg. Miljøkriser kan aktualisere økologen Hauge, og en råere kapitalisme kan aktualisere både den etiske kapitalisten og den politiske opprøreren. Som historikeren Knut Kjeldstadli har sagt: Fortida er aldri helt hva den var.

Pål Repstad er professor emeritus i religionssosiologi ved Universitetet i Agder.

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt