Moskeen som ble angrepet er på sekterisk vis blitt redusert til å være en sufi-moske, og sufismen blir fremstilt som en egen eksotisk retning innenfor islam.
NRK meldte til og med at sufier tilber helgener, mens Dagbladets ellers leseverdige Jan-Erik Smilden prøvde å tallfeste andelen muslimer som er sufier til cirka 15 millioner, uten å gi belegg for tallet.
Litt for ivrige. Det virker som vestlige journalister blir litt for ivrige når de prøver å forklare det ubegripelige for den vestlige leser: Hvordan kunne en moské bli rammet av muslimske terrorister?
Journalistene peker på sufismen som årsak, hvilket forutsetter at sufismen er en uavhengig gren av islam som representerer en liten minoritet og er på kollisjonskurs med resten av muslimene.
Sannheten er tvert imot at slike terrorangrep symboliserer et poeng jeg har understreket flere ganger i den norske samtalen om islam - at muslimske ekstremister fører en kamp mot mainstream og ortodoks islam, der sufismen inngår som en integrert dimensjon, det vil si for den overveldende majoriteten av verdens muslimer.
Tre dimensjoner. Mainstream og ortodoks islam oppfattes å ha tre dimensjoner; trosgrunnlaget (iman), praksisen og reglene (islam/fiqh) og sufismen med den indre spirituelle dimensjonen (tasawwuf/ihsan). Disse tre dimensjonene er gjensidig avhengige av hverandre, eksempelvis kan ikke den islamske bønnen forenkles til utelukkende å dreie seg om et sett med fysiske øvelser, men handler også om den intime og åndelige nærheten bønnen skal skape til Gud.
Sufismen handler om renselse av hjertet og sjelen. Mennesket skal forandre seg til det bedre i ord og handling - i tålmodighet, i sannferdighet og i behandlingen av medmennesker. Denne indre dimensjonen av religionen islam inviterer til en indre kamp mot egoisme, sjalusi og hovmod. Sufismens disipliner vektlegger å kontrollere sansene våre som oppfattes som inngangsportene til hjertet og sjelen.
Kjærligheten til Gud. Et annet viktig kjennetegn ved sufismen er fokuset på kjærligheten til Gud, profetene, helgener og medmennesker. Helgener tilbes ikke, men muslimer besøker deres hvilesteder for å minnes og trekke lærdom av deres åndelighet, samt søke deres hjelp for å få sine bønner akseptert hos Gud. For å vekke denne kjærligheten til Gud i menneskets sinn har poesi, musikk og kunst en stor plass innen ortodoks og mainstream islam.
Det er viktig å huske på at sufismen ikke representerer en innovasjon innenfor islam. Religionens indre dimensjon er basert på Koranen og profeten Muhammads utsagn, blant annet ett av hans mest kjente utsagn om at Gud skal tilbes som om man ser Ham (Bukhari) for å oppnå en dybde i forholdet til Gud. Koranen på sin side slår fast at det er et rent hjerte som vil bety noe på Dommedag. Videre har alle de fremstående teologene i sunni-islams historie dvelt mye ved sufismen. Dette gjelder historiske størrelser som Imam Ghazali, Imam Nawawi og Ibn Arabi. Med andre ord er det ikke mulig å være en sunni-muslim og samtidig forkaste islams indre dimensjon.
Bokstavtro salafisme. Så finnes det muslimer som forkaster sufismen, noe som er blitt særlig synlig etter fremveksten av bokstavtro salafisme og grupper som politiserer islam. Mens salafistene er puritanske og avgrenser religionen til teknikaliteter, er grupper som politiserer islam mer opptatt av statsdannelse, at islam er en politisk ideologi og nærmest tvinger mennesker til å være religiøse. Dette er i strid med mainstream og ortodoks islam som fokuserer på at islam er en religion der målet er å bygge et kjærlig og intimt forhold til Gud.