Eggdonasjon – et dramatisk samfunnseksperiment

I årets valgkamp er det ett viktig tema innen familiepolitikken som glimrer med sitt fravær, nemlig eggdonasjon.

1. UAVKLARTE SPØRSMÅL. Ap, SV, V og MDG går til valg på at de vil lovfeste retten til eggdonasjon for kvinner som ikke kan få barn med egne egg. I partiprogrammene framstilles kravet om eggdonasjon primært som et likestillingstiltak: Ettersom sæddonasjon er tillatt, bør også eggdonasjon bli det. Denne argumentasjonen er med respekt å melde overfladisk og korttenkt.

Forslaget om eggdonasjon reiser mange grunnleggende spørsmål, bl.a. disse: Vil donoregg bare bli tilgjengelig for kvinner i parforhold med en mann? Hva om både mannen og kvinnen er ufruktbare? Vil paret da ha rett til både egg og sæd, såkalt dobbeldonasjon? Og hva med en kvinne i et lesbisk forhold – vil hun ha rett til dobbeldonasjon med både sæd og egg?

2. GENETISK TILKNYTNING. I dag forutsetter norsk lov at barn som blir født i Norge, har en genetisk tilknytning til minst én av foreldrene. Vil denne regelen fortsatt gjelde hvis eggdonasjon blir tillatt? Neppe. Det ville i tilfelle bety at de eneste som får rett til eggdonasjon, er mann/kvinne-par der kvinnen er ufruktbar, og mannen bidrar med sæd. Andre par, som trenger både donorsæd og donoregg, ville ikke kvalifisere til eggdonasjon, siden ingen av foreldrene vil være i slekt med barnet.

3. PRESS. Hvis Stortinget lovfester retten til eggdonasjon, behøver man ikke være profet for å skjønne at politikerne vil bli utsatt for et sterkt press for å la denne retten gjelde flere enn mann/kvinne-par der mannen bidrar med egen sæd. Også kvinner i lesbiske forhold må få samme retten, vil mange kreve. Og det samme må også gjelde andre par som trenger både sæd og egg for å få barn.

Å tillate eggdonasjon for noen par, mens andre blir ekskludert, er et urealistisk scenario i dagens Norge. Det siste tiårets debatt og lovgivning viser med all tydelighet at voksnes krav og ønsker veier tyngre enn barns rett til sine egne biologiske foreldre. Derfor: Et ja til eggdonasjon vil etter all sannsynlighet bety et ja til eggdonasjon for alle par, også til dem som trenger sæddonasjon.

4. JORDSKJELV. En utvikling der norske par – med statens støtte – får rett til å føde barn ved hjelp av fremmed sæd og egg, vil på sikt forårsake et jordskjelv i samfunnets forståelse av forplantning og fødsel, foreldreskap og blodsbånd, slekt og biologisk tilhørighet. I klartekst betyr det at samfunnet opphever betydningen av biologiske bånd mellom foreldre og barn. Slike bånd er dypest sett uvesentlige, vil budskapet være. Det biologiske prinsipp i all lovgivning angående foreldre og barn vil bli kraftig svekket. Det er ingen overdrivelse å hevde at en slik familieideologi vil være et dramatisk samfunnseksperiment av historiske dimensjoner.

5. TO EKSEMPLER. Er det realisme i framstillingen ovenfor? Mye tyder på det. Her er to illustrerende eksempler: a) I Danmark har Etisk Råd, som tilsvarer Bioteknologirådet i Norge, nylig anbefalt regjeringen at det bør bli tillatt å bruke både donorsæd og donoregg for å få barn. b) Her i Norge har Miljøpartiet De Grønne allerede programfestet slik dobbeldonasjon: «De Grønne vil oppheve forbudet mot eggdonasjon og åpne for at par som mottar eggdonasjon, samtidig skal kunne benytte sæddonasjon.» Ingen av foreldrene vil altså være i slekt med barnet.

Vi er mange som håper at norske politikere tenker prinsipielt og langsiktig, og at de avviser retorikken om «likestilling», «diskriminering» og «rettigheter» i dette spørsmålet. Det eneste ansvarlige er å ta de dramatiske konsekvensene på dypeste alvor og si nei til eggdonasjon.

Øivind Benestad
Daglig leder i Stiftelsen MorFarBarn

Denne artikkelen stod på trykk i Vårt Land onsdag 6. september 2017.