I årets valgkamp er det ett viktig tema innen familiepolitikken som glimrer med sitt fravær, nemlig eggdonasjon.
1. UAVKLARTE SPØRSMÅL. Ap, SV, V og MDG går til valg på at de vil lovfeste retten til eggdonasjon for kvinner som ikke kan få barn med egne egg. I partiprogrammene framstilles kravet om eggdonasjon primært som et likestillingstiltak: Ettersom sæddonasjon er tillatt, bør også eggdonasjon bli det. Denne argumentasjonen er med respekt å melde overfladisk og korttenkt.
Forslaget om eggdonasjon reiser mange grunnleggende spørsmål, bl.a. disse: Vil donoregg bare bli tilgjengelig for kvinner i parforhold med en mann? Hva om både mannen og kvinnen er ufruktbare? Vil paret da ha rett til både egg og sæd, såkalt dobbeldonasjon? Og hva med en kvinne i et lesbisk forhold – vil hun ha rett til dobbeldonasjon med både sæd og egg?
2. GENETISK TILKNYTNING. I dag forutsetter norsk lov at barn som blir født i Norge, har en genetisk tilknytning til minst én av foreldrene. Vil denne regelen fortsatt gjelde hvis eggdonasjon blir tillatt? Neppe. Det ville i tilfelle bety at de eneste som får rett til eggdonasjon, er mann/kvinne-par der kvinnen er ufruktbar, og mannen bidrar med sæd. Andre par, som trenger både donorsæd og donoregg, ville ikke kvalifisere til eggdonasjon, siden ingen av foreldrene vil være i slekt med barnet.
3. PRESS. Hvis Stortinget lovfester retten til eggdonasjon, behøver man ikke være profet for å skjønne at politikerne vil bli utsatt for et sterkt press for å la denne retten gjelde flere enn mann/kvinne-par der mannen bidrar med egen sæd. Også kvinner i lesbiske forhold må få samme retten, vil mange kreve. Og det samme må også gjelde andre par som trenger både sæd og egg for å få barn.
Å tillate eggdonasjon for noen par, mens andre blir ekskludert, er et urealistisk scenario i dagens Norge. Det siste tiårets debatt og lovgivning viser med all tydelighet at voksnes krav og ønsker veier tyngre enn barns rett til sine egne biologiske foreldre. Derfor: Et ja til eggdonasjon vil etter all sannsynlighet bety et ja til eggdonasjon for alle par, også til dem som trenger sæddonasjon.
4. JORDSKJELV. En utvikling der norske par – med statens støtte – får rett til å føde barn ved hjelp av fremmed sæd og egg, vil på sikt forårsake et jordskjelv i samfunnets forståelse av forplantning og fødsel, foreldreskap og blodsbånd, slekt og biologisk tilhørighet. I klartekst betyr det at samfunnet opphever betydningen av biologiske bånd mellom foreldre og barn. Slike bånd er dypest sett uvesentlige, vil budskapet være. Det biologiske prinsipp i all lovgivning angående foreldre og barn vil bli kraftig svekket. Det er ingen overdrivelse å hevde at en slik familieideologi vil være et dramatisk samfunnseksperiment av historiske dimensjoner.
5. TO EKSEMPLER. Er det realisme i framstillingen ovenfor? Mye tyder på det. Her er to illustrerende eksempler: a) I Danmark har Etisk Råd, som tilsvarer Bioteknologirådet i Norge, nylig anbefalt regjeringen at det bør bli tillatt å bruke både donorsæd og donoregg for å få barn. b) Her i Norge har Miljøpartiet De Grønne allerede programfestet slik dobbeldonasjon: «De Grønne vil oppheve forbudet mot eggdonasjon og åpne for at par som mottar eggdonasjon, samtidig skal kunne benytte sæddonasjon.» Ingen av foreldrene vil altså være i slekt med barnet.
Vi er mange som håper at norske politikere tenker prinsipielt og langsiktig, og at de avviser retorikken om «likestilling», «diskriminering» og «rettigheter» i dette spørsmålet. Det eneste ansvarlige er å ta de dramatiske konsekvensene på dypeste alvor og si nei til eggdonasjon.
Øivind Benestad
Daglig leder i Stiftelsen MorFarBarn
Denne artikkelen stod på trykk i Vårt Land onsdag 6. september 2017.
Eggdonasjon – et dramatisk samfunnseksperiment
Flere partier har programfestet at eggdonasjon bør bli tillatt i Norge. Miljøpartiet De Grønne vil lovfeste at norske par skal kunne benytte både egg og sæd fra donorer for å få barn. Det betyr i klartekst at barnet ikke vil være i biologisk slekt med noen av foreldrene sine. - Å lovfeste retten til eggdonasjon kan bli mye mer dramatisk enn mange har tenkt over.
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.
Vårt Land anbefaler
Annonse
Annonse