Ett av flere verktøy

Håvard Nyhus har noen gode poenger i sin artikkel «Du skal ikke ile Gud til unnsetning» (VL, 18. juli). Men jeg er litt i tvil om han advarer mot apologetikk generelt, eller rasjonalistisk spesielt, eventuelt begge deler. Når Nyhus påpeker at den rasjonalistiske apologetikkens fristelse er å ile Gud til unnsetning og å ha svar på alle spørsmålene, er det vanskelig å være uenig med ham. Å bygge rasjonalistiske tankebygninger som fullt og helt går opp, er neppe vårt oppdrag som kristne.

Jeg husker en spøk på MF da jeg gikk der for 25 år siden om at systematikerne var de som systematiserte det Gud ikke hadde giddet å systematisere. Spøken fortelles kanskje fortsatt.

I verktøykassa. Som kirke og som kristne har vi fått et oppdrag, et pedagogisk oppdrag. Dette oppdraget er å gå ut i verden og lære folk om Jesus og alt det Jesus sa og gjorde. Til å utføre dette oppdraget er vi gitt ulike redskaper, og apologetikken er et av disse. Apologetikken er verken det eneste redskapet eller det viktigste redskapet, men det er vanskelig å tenke seg en kirke uten apologetikk i verktøykassa. Hvorfor det? Jo, for i det øyeblikket noen spør oss om hvorfor vi tror at Jesus var samtidig Gud og menneske, hvorfor det er mer sant at Gud finnes enn at han ikke finnes, etc. er det apologetikkverktøyet vi tar i bruk. Da bruker vi vår fornuft og gir så gode argumenter vi kan for at det ene er sant framfor det andre.