Brobygging og særinteresser

At Ap-ledelsen ble nedstemt i spørsmålet om K-en i KRLE-faget på landsmøtet, var i realiteten en grasrotprotest mot KrF-samarbeid, analyserer en sentral kilde i Arbeiderpartiet.

K for KrF 

Det blir pekt på at faget ikke egentlig vekker noe stort engasjement i partiet, så når ledelsen dessuten snakket varmt for navnet, burde det gått glatt gjennom. Siden delegatene ikke ønsker å snakke ledelsen midt i mot fra talerstolen, brukte de anledningen til å vise sin motstand mot samarbeid med KrF i avstemmingen om religionsfagets navn.

Spennende og støtende

I ­Arbeiderpartiets øverste kretser står døra åpen for det partilederen karakteriserer som et «spennende samarbeid». På sitt beste mener toneangivende stemmer i Ap at KrF kan tilføre dem noe spennende – et nytt språk, en annen følsomhet i etiske og ­religiøse spørsmål. Undergrupper som er marginale i Ap, ­eksempelvis Kristne Arbeidere, kan få en viktigere stemme.

Samtidig viser den politiske historien at partiene har tradisjon for å se seg som motpoler. Ap har mislikt at KrF har trukket arbeidsfolk over på borgerlig side. KrF har ment at Ap er kristendomsfiendtlig – og begge har sett hverandre som motstandere i familie- og likestillingspolitikk.

Det overraskende er altså ikke at det er motstand mot KrF. Men det interessante er at argumentasjonen har endret seg. Mens den sjablongmessige forestillingen om et gammeldags og reaksjonært parti med en «støtende» politikk lever på grunnplan i Ap, er det også kritiske røster lenger opp. «Hareide har et dobbelt bakland, og tar ikke et reelt oppgjør med det» Det sier en sentralt plassert kilde i Ap, som da sikter til det polariserte Kristen-Norge.

Marginale 

Den eksterne ­retorikken fra Ap er å minne om godt samarbeid på 90-tallet og at KrF er mer enige med dem enn høyresiden i store politiske spørsmål på blant annet velferd og utjevning. På bakrommet er de samme røstene mer spørrende til hva særinteressepartiet KrF egentlig kan tilføre Ap. Da siktes det ikke til at flere av landsmøtevedtakene til KrF oppleves som økonomisk uansvarlige. De har erfaringer med et samarbeid med SV som ble ansvarliggjort gjennom Kristin Halvorsen som finansminister.

Det pekes på at SV er smale, men at klima- og oppvekstprofilen i sin tid tilførte Ap og det rødgrønne prosjektet noe ­positivt. På samme måte med Sps ­distriktsengasjement.

Dobbelt bakland

Opplevelsen er derimot at KrFs hjerte-saker fremstår mer marginale, at ledelsen ikke har klart å bygge bro mellom de tradisjonelle og progressive i eget parti. Det klinger litt i samme toner som når avtroppende nestleder ­Dagrun Eriksen sier at KrF må slutte å tro at det kan skåne folk mot samfunnsutviklingen. Dette står i kontrast til KrF-ernes egen forklaring på hvorfor mange brennbare verdidebatter uteble på ­deres landsmøte:

Det hersker enighet på tvers i partiet.

Eriksens formaning er at ­moderniseringen av KrF må fortsette. Men hvem skal overta arbeidet? Det spør man om i den KrF-vennlige delen av Ap. De ­undrer hvilke profiler partilederen løfter som kan bygge broer over til sosialdemokratenes side. Sentrale KrF-profiler blir i dag opplevd som verdikonservative og mer borgerlig orienterte.

«Outrert»

På sentralt nivå i Ap sitter man med en usikkerhet på hva KrF egentlig vil når det kommer til regjeringssamarbeid. Slik de ser det, levner partistrategien lite åpning mot venstresiden. Hareides utspill med Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum som statsministerkandidat blir i Ap omtalt som «outrert». Det skaper irritasjon at KrF-lederen oppleves så lite forutsigbar.

På tvers

Her kolliderer mentaliteten i et blokkparti og et sentrumsparti. Det som sees på som vingling i Ap, er en sentral del av KrFs identitet - at viktige politiske skillelinjer går på tvers av høyre/venstre-skalaen. Som midtbanespilleren selv, tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik, sa da han talte til landsmøtet: - KrF har valgt en klok og riktig linje – søke samarbeid der vi får mest igjen.

KrF-ledelsen svarer konsekvent sentrum-Høyre når regjeringsspørsmålet kommer opp, men Hareide har, med støtte fra flere partifeller, åpnet for å tenke nytt dersom ikke-sosialistisk samarbeid ryker.

Valgkampen kommer til å sette på spissen Aps ønske om et tydelig valg av KrF, både langs høyre/venstre-aksen - og i KrFs splittede bakland.

Denne kommentaren sto på trykk i Vårt Lands papirutgave fredag 5. mail 2017