Verdidebatt

Replikk til Sterri

Humanismens grunnlag, det som bærer vår sivilisasjon, handler om at mennesket har en iboende verdi. Denne verdien er i ferd med å glippe.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Av Eivor Andersen Oftestad og Kristin Bliksrud Aavitsland. Publisert i Klassekampen 2. mai.

Svar til Aksel Braanen Sterri. Se tidligere innlegg publisert i Klassekampen:

Andersen Oftestad & Aavitsland: http://www.verdidebatt.no/innlegg/11682698-hvor-skal-vi-flytte-grensen-sterri

Aksel Braanen Sterri: https://moralistene.no/2017/04/26/abort-er-ikke-mord/

Aksel Braanen Sterri avviser sammenligningen mellom dagens fostersortering og nasjonalsosialistenes eutanasi på Schloss Sonnenstein. Han tror at vår bekymring er et skråplan som ender med at vi tar "livet av tusenvis av funksjonshemmede personer". Det er et urealistisk scenario. Det vil ikke skje slik. Alle er enige i at gassingen av psykisk utviklingshemmede var heslig. Poenget er imidlertid at det heslige og umenneskelige ikke kommer inn med nazistøvler. Det kommer inn gjennom et stuerent språk hvor det umenneskelige blir menneskeliggjort.

Spørsmålet er: Hva er det egentlig vi driver med i vårt samfunn når 90 % av fostre med påvist Downs syndrom, avlives?

Braanen Sterri hevder at det bare handler om kvinners selvbestemmelse. Det er derfor ikke et kollektivt program, men kvinners frihet som angripes hvis man er kritisk til sorteringspraksisen.

Hvis vi zoomer litt ut, kan vi si at denne friheten ikke er annet en vår tids løsning på et problem som er like gammelt som menneskehetens historie. Hva gjør vi med avkom som avviker fra normalen? I tidligere tider ble uønskede og misdannede spedbarn "satt ut" eller druknet. Eugenikk var en løsning lenge før nazistene kom på banen, men deres program gav metoden «bad reputation», for å bruke Ole Martin Moens ord. Svake individers eksistensberettigelse har aldri vært selvsagt i noen kultur. Henvisning til kvinnens selvbestemmelse er å legge lokk på viktige diskusjoner om hva et menneske er, og hva som er menneskets verdi.

Vår bekymring er den dehumaniseringen av mennesker med funksjonshemninger som Braanen Sterris tankegang innebærer. Reaksjonene på hans utspill viser nemlig at vi identifiserer oss med ufødte eksemplarer av vår egen art, uavhengig av moralfilosofenes abstrakte definisjoner.


For litt siden snakket en av oss med en gruppe ungdommer på fjorten-femten år om abort og sorteringsproblematikk. De var ganske klare på abort var å ta liv. Da spørsmålet om abort på grunn av påvist Downs syndrom kom opp, kunne derimot andre premisser legges til grunn. "Men de er jo ikke ordentlige mennesker", var det utrolige argumentet. Og det gjaldt ikke fostre, men fødte eksemplarer. Klasselederen forsøkte seg med menneskets iboende verdighet, uavhengig av prestasjon eller intelligens. Men som den smarte 14-åringen svarte: "Men hvordan kan du si at menneskets verdi ikke er avhengig av prestasjon, når resten av livet slik vi lever det, handler om å prestere?"

Det er et godt spørsmål som treffer langt fler enn Aksel Braanen Sterri. Humanismens grunnlag, det som bærer vår sivilisasjon, handler om at mennesket har en iboende verdi. Denne verdien er i ferd med å glippe. Skjønner vi konsekvensene av det?

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt