Drømmen om det jordiske paradis

I 1941 disputerte den norske idehistorikeren Paulus Svendsen over avhandlingen Gullalderdrøm og utviklingstro ved universitetet i Oslo. Inspirert av Ibsens Keiser og galileer hadde han tenkt å kalle avhandlingen «Det tredje rike som ide og dikterisk motiv», men i lys av den politiske situasjonen i Norge da han disputerte, endret han tittelen. Både tittelen (begge versjoner) og innholdet i avhandlingen er minst like interessant i dag. Temaet er nemlig utviklingen av og forholdet mellom de ulike former for religiøs og politisk utopisme som har vært en fast del av europeisk tenkning siden oldtiden. Dette var ikke noe som kom med nazismen.

Som påvist av Svendsen, har modellen i ulike versjoner viktige fellestrekk. En gullalder i en fjern fortid er blitt avløst av en periode med forfall. Hva det nå gjelder, er å vende tilbake til den opprinnelige gullalder og realisere den på ny. Et avgjørende skille går imidlertid mellom dem som ønsker å virkeliggjøre det utopiske med ordets makt, og dem som anser seg berettiget til å ta mer drastiske midler i bruk.

I kristen sammenheng er framtidsdrømmen alltid relatert til den bibelske visjon om det kommende gudsrike. I utgangspunktet tenkte en seg imidlertid at det var lite en kunne gjøre for å forberede dette. Guds rike kommer når det kommer. Med dette utgangspunkt er det lite rom for politisk utopisme. Dette er et hovedpoeng i Augustins store verk Om gudsstaten.