Verdidebatt

Får vi en plan for bærekraftsmålene, Solberg?

To år etter at FNs bærekraftsmål ble vedtatt, mangler Norge fortsatt en handlingsplan for hvordan Norge skal bidra til å nå målene.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Av Anne-Marie Helland, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp og Tuva Widskjold, leder i Changemaker

Statsminister Erna Solberg sitter som leder for FNs pådrivergrupper for bærekraftsmålene sammen med Ghanas president John Dramani Mahama. Likevel mangler regjeringen fortsatt en handlingsplan for hvordan Norge skal bidra til at målene nås innen 2030.

I 2016 kunne statsministeren gjemme seg bak det faktum at målene er nye. Nå skriver vi 2017, og det begynner det å bli bekymringsverdig at Norge ikke har en handlingsplan. Kirkens Nødhjelp og Changemaker håper Norge vil jobbe for å møte den globale forpliktelsen FNs bærekraftsmål er, og er klare til å bidra for å gjøre vår del av jobben. Men da må regjeringen vise vei.

FNs bærekraftsmål er en global forpliktelse. De 17 målene skal skaffe rent vann til alle, utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Mål 1 innebærer at vi skal stoppe ekstrem fattigdom globalt. Andelen mennesker som lever i ekstrem fattigdom har blitt halvert siden 1990. Selv om dette er gode nyheter, gjenstår det fortsatt å nå over 800 millioner mennesker før vi kan si at vi har utryddet ekstrem fattigdom.  Mål 6 skal sikre rent vann og gode sanitærforhold til alle. Mål 5 skal skape likestilling mellom kjønnene og få bukt med diskriminering.  Mål 17 handler om samarbeid for å nå målene – og blant annet en helhetlig politikk for skatt og finansiell åpenhet. Dette er ambisiøse mål, men likevel fullt oppnåelige med nok politiske vilje og ressursmobilisering.

Det krever at regjeringen legger en plan, og statsminister Solberg må ta dette ansvaret. En god start kan være å sende signaler til utenriksminister Børge Brende. Når han slipper stortingsmeldingen om utviklingspolitikk i slutten av mars, bør den inneholde en langsiktig plan for Norges globale bidrag til bærekraftsmålene. Målene er et kraftig verktøy for global rettferdighet, men bare hvis ord blir til handling.

Handlingsplanen bør være langsiktig og tverrpolitisk forankret. Målene skal vare fram til 2030, og kan derfor ikke vingle hver gang vi får et regjeringsskifte. Vi frykter at bærekraftsmålene ender opp med å bli et rapporteringsregime, og at Norge sniker seg unna den globale dugnaden. Det kan ikke Norge, som et utviklingspolitisk foregangsland, være bekjent av. Statsminister Erna Solberg og hennes statsråder må prioritere tydelig og lage en konkret tiltakspakke. Handlingsplanen må klargjøre hvordan Norge skal adressere målene gjennom politiske tiltak og hva Norge skal bidra med over bistandsbudsjettet?

For å skape forutsigbarhet, må handlingsplanen legge føringer for de årlige statsbudsjettene. Bærekraftsmålene bør også brukes som målestokk for regjeringens samstemthetsrapporter. Ulike departementer har ansvar for "sine" områder, men arbeidet må sees i sammenheng og samkjøres bedre. Planen bør behandles i Stortinget som en årlig statusmelding, med planer for det videre arbeidet.

I forbindelse med Fasteaksjonen 2017 skriver mange av våre støttespillere nå under på vårt krav om en handlingsplan for bærekraftsmålene. Kirkens Nødhjelp og Changemaker skal følge utviklingen av bærekraftsmålene helt til 2030. Vi jobber for en mer rettferdig verden hver dag, og skal støtte deg i arbeidet. Men skal Norge gjøre sin del av jobben for å nå bærekraftsmålene, er det helt avgjørende at statsminister Erna Solberg prioriterer dette arbeidet. Da har Norge alle muligheter til å stå som en viktig og positiv bidragsyter når status for bærekraftsmålene skal gjøres opp i 2030.

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Verdidebatt