Verdidebatt

Derfor melder jeg meg ut

Rett etter avstemningen om likekjønnet vigsel på Kirkemøtet meldte jeg meg ut av Den norske kirke. Jeg gjør det med følgende begrunnelse:

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

NY LÆRE. Kirkemøtets flertall har i dag vedtatt en likekjønnet liturgi og lære for vigsel. Ekteskapet er blitt omdefinert i sin grunnstruktur. Den norske kirke har med dette endret sin skapelsesteologi om ekteskap, familie og barn. Det er nå blitt offisiell kirkelære at kjønn er irrelevant i det kristne ekteskapet.

I kirkens teologi om familien er ikke lenger mor og far Guds ordning for barns unnfangelse, fødsel og oppvekst. Også «medmor» og «medfar» vil bli en del av kirkens lære. Som en naturlig følge av dette vil Den norske kirke på sikt måtte godta at planlagt farløshet og morløshet er etisk høyverdig og i tråd med Jesu liv og budskap.

FEILGREP. Mange gleder seg over dette dramatiske vannskillet i Den norske kirkes teologi og praksis. Andre, meg selv inkludert, sørger dypt over den veien Kirkemøtets flertall har valgt. Jeg tror historien vil vise at innføringen av en kjønnsnøytral teologi var et gedigent feilgrep.

I motsetning til biskopene og Kirkemøtets flertall mener jeg at ingenting de siste årene har rokket ved sannheten i bispeutredningen «Kirkens enhet og troens fundamenter» fra 1997. Der konkluderte man slik: «Å sidestille heterofilt ekteskap med homofilt samliv er i strid med grunnleggende etiske prinsipper i Bibelen og må anses som kirkesplittende vranglære.»

UTMELDING. Jeg har i 15 år informert og argumentert, organisert og kjempet for ekteskapet og for mor-far-barn-relasjonens betydning i kirke og samfunn. Fordi Den norske kirke i dag har vedtatt å bryte med Bibelens og Jesu entydige ord om at ekteskapet er for mann og kvinne, opplever jeg at tiden er inne for å ta konsekvensene av min overbevisning. Kollisjonen mellom den nye læren og alt jeg i årevis har argumentert for og advart mot, gjør det uholdbart for meg å fortsette som før. Jeg melder meg derfor i dag ut av Den norske kirke.

GÅ ELLER BLI? Selv om jeg nå forlater Den norske kirke, respekterer jeg fullt ut alle mine meningsfeller som tar andre valg enn meg når det gjelder medlemskap. Hver enkelt må finne sin vei, blant annet ut fra egen overbevisning og samvittighet, kall og kirkelig tjeneste, lokale forhold og samarbeidsklima. Det finnes gode grunner for å bli værende i Den norske kirke, og det finnes gode grunner for å forlate den. Jeg vil oppmuntre alle til å respektere de valgene andre kristne gjør i forhold til å melde seg ut eller å bli. Vi bør unngå å utsette hverandre for anklager eller press. - Personlig ønsker jeg for øvrig å bli værende i det lutherske kirkelandskapet.

STØTTE. Av ulike årsaker er jeg dypt urolig for Den norske kirkes framtid. Men jeg ønsker kirken alt godt. I snart 500 år har den utført sin viktige gjerning i det norske folk. Jeg kommer til å oppmuntre og støtte mine meningsfeller i Den norske kirke til å arbeide offensivt og frimodig i troskap mot Guds ord. «La Kristi ord få rikelig rom hos dere!» Kol 3,16.

SANNHETEN. Engasjementet mitt for ekteskapet, familien og barnet tar ikke slutt fordi jeg nå melder meg ut av Den norske kirke. Jeg vil fortsette å arbeide på ulike arenaer med basis i følgende overbevisning: Sannheten går ikke ut på dato, og sannheten er aldri en tapt sak.

«Summen av ditt ord er sannhet.» Salme 119,160.

Øivind Benestad
Kirkemøtet, Trondheim,
30. januar 2017

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Mer fra: Verdidebatt