Verden står overfor en enorm utfordring med stadig økende klimaendringer. På tross av kunnskap og politisk vilje har vi ikke klart å redusere våre utslipp av klimagasser. Konsekvens- ene blir stadig tydeligere. Som kristne kirker får vi sterke tilbake- meldinger fra fattige i mange land. De som har minst ansvar for klimaendringene, rammes nå og bærer følgene av våre utslipp.
Ansvar
Som kirker holder vi fast menneskets ansvarlighet for å forvalte jorden og fordele dens ressurser med klokskap og rettferdighet. Vi vil fremheve betydningen av et etisk rammeverk for vern av skaperverket, og at dette må gi seg utslag i konkret handling lokalt, nasjonalt og internasjonalt.
Klimaendringene rammer nå. Verden var totalt sett 1,2 grader varmere i 2016 enn gjennomsnittet for 1881-1910, og det varmeste året målt siden 1880.
På Svalbard var det sist år 6,6 grader varmere enn normalen. Objektive målinger og vitenskap er klar. Kloden har feber, og sykdomstegnene er mange; langvarig tørke, avlingssvikt og sult, skogbrann, ekstremvær, flom og havnivåstigning, redusert artsmangfold og tap av økosystemer. Dette fører mennesker på flukt. Det er i tillegg dypt urettferdig at de fattige, de som har minst skyld i problemene, er de som ofte rammes hardest.
Vårt ansvar
For Norge betyr dette at vi må kutte våre egne utslipp av klimagasser, i tillegg til å ta ansvar for å finansiere tiltak i andre land. Vi har gjort mye gjennom regnskogsatsingen og vår rolle i internasjonale klimaforhandlinger, men mye mer må gjøres både nasjonalt og internasjonalt. Vi har kunnskap og ambisiøse målsettinger, men utslippene går ikke ned.
Norges målsetting er å kutte våre utslipp med 40 prosent innen 2030 og at vi skal omstilles til et lavutslippssamfunn innen 2050. Våre samlede utslipp og posisjon som et av verdens rikeste land tilsier at vi må gjøre enda mer hjemme, og i tillegg finansiere utslippskutt i fattige land.
Skaperverk og bærekraft
Gjennom ni år har Norges Kristne Råd, Kirkens Nødhjelp og Den norske kirke samarbeidet gjennom prosjektet Skaperverk og bærekraft. Dette har vi gjort fordi Guds skaperverk er truet og fordi mennesker lider under konsekvensene av vår politikk og vår livsstil. Viktige verdier i vår kristne tro er satt i spill: Vår kjærlighet til og vårt medansvar for verden, vårt eget samfunn og vår neste, og en rettferdig fordeling av godene. Vi har ingen rett til å ødelegge Guds skapte verden.
Håp og framtidstro
Prosjektet har fokusert på både en trosmessig og vitenskapsbasert forankring. Materiell velstand og stadig økende forbruk er ikke svaret på alle menneskelige behov.
Ved å løfte fram en slik forankring og ved å presentere konkrete handlingsalternativ, har kirkene sammen bidratt til mening, håp og framtidstro. Vi har bidratt med videreutvikling av konseptet grønne menigheter, med kampanjer som «Klimapilegrim 2015» og med samarbeid med andre sivilsamfunnsaktører gjennom klimavalgalliansen og «Broen til framtiden». Vi er mange som ønsker å bidra til en bærekraftig framtid. Sammen og på mange måter kan vi gjøre mer.
Utfordrer oss alle
Det nytter ikke å forvente at andre skal gjøre jobben. Både troen og vitenskapen forteller oss at alle må ta ansvar og at samarbeid er eneste farbare vei mot et felles mål. Vi utfordrer:
Menigheter i alle kirkesamfunn til å bli grønne menigheter.
Felleskapet i kirke og menighet bør styrke, utfordre, legge til rette og veilede hverandre til et bærekraftig liv lokalt og globalt.
Nasjonale kirkelige organer og kristne organisasjoner til økt og forpliktende samarbeid om konkrete tiltak innenfor feltet.
Kirkelige utdanningsinstitusjoner til å legge til rette for forskning og fordypning på vern om skaperverket og kamp for rettferdighet, og å la dette bli en tydeligere del av undervisningen.
Alle kirkesamfunn til å ta sin diakonale og profetiske rolle på alvor ved å verne om skaperverket og kjempe for de svakestes rett i konkret handling og tydelig tale.
Alle sivilsamfunnsaktører, inkludert tros- og livssynssamfunn, miljøbevegelse og fagbevegelse til å samarbeide for å danne brede folkebevegelser for endring av samfunnet.
Lokale og nasjonale politikere til å gjøre det lettere for enkeltmennesker og bedrifter å ta klimavennlige valg, og på den måten få til en god overgang til et mer bærekraftig og klimarettferdig samfunn.
Regjering og storting til å bygge ned vår oljeavhengighet og prioritere andre næringer som kan gi nye grønne arbeidsplasser. Det grønne skiftet må fylles med konkret innhold og nasjonale utslipp må ned i tråd med Paris-avtalen.
Politiske myndigheter på alle plan til å gi konkrete alternativ til stadig økonomisk vekst og økende forbruk, og til å motarbeide økende forskjell mellom fattig og rik. Dette må løftes høyt opp på agendaen fram mot stortingsvalget i 2017. Norsk innenriks- og utenrikspolitikk må bidra til å oppfylle Paris-avtalen og FNs bærekraftsmål.
Vi vil bidra
Vi vil støtte våre folkevalgte når de vedtar tiltak som må til, om det så skulle medføre tøffe tak og vanskelige perioder. Vi vil holde fram verdier og dimensjoner som klinger sammen med andres og utfyller bildet.Vi vil samarbeide med alle gode krefter for å danne de folkebevegelsene som kan forandre samfunnet nedenfra. Vi har mange i ryggen når vi kjemper videre for en bærekraftig framtid for alle mennesker og for hele skaperverket.
Av Paul Erik Wigernes, leder for styringsgruppa i Skaperverk og bærekraft, Anne-Marie Helland, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, Knut Refsdal, generalsekretær i Norges Kristne Råd, Berit Hagen Agøy, Generalsekretær i Mellomkirkelig råd for Den norske kirke, Ingrid Rosendorf Joys, styret i Norges Kristne Råd, Ingeborg Midttømme, biskop i Den norske kirke, Møre bispedømme og Per Ivar Våje, koordinator for Skaperverk og bærekraft.
Først publisert i Vårt Land, 27. januar 2017