Skolefornyelse gjennom bærekraft - et halvhjertet forsøk

Nye, forbedrede teknologier er uunnværlige i en verden som strever med forsøpling, forurensning, forsuring av havene og kraftigere værfenomener. Men det er langt fra nok. I den internasjonale strategien for oppskaleringen av UBU påpeker UNESCO at vårt tankesett, våre verdier, vaner og livsstiler må være sentrale i en utdanning for bærekraftig utvikling. UNESCO ser bærekraft som en kulturell, snarere enn en teknologisk utfordring. Når en undervisning for bærekraftig utvikling løfter frem teknologi på bekostning av kultur, forsvinner det helhetlige perspektivet ut av syne. Forbedrede teknologier behandler symptomene av manglende bærekraft, men de berører ikke de grunnleggende årsakene. Kulturens rolle i UBU har ikke fått mye oppmerksomhet i Norge. Mens kultur fremheves i internasjonale dokumenter, nevnes den knapt nok i strategidokumentene som Norge har utarbeidet. Realfagene på den andre siden har tradisjonelt dominert denne formen for utdanning i Norge.

Teknologisporet er en bekvem måte å se bærekraftig utvikling på. Det krever lite av den enkelte å satse på løsninger som til dels ikke finnes ennå. Når vekten legges på teknologi, minskes den enkeltes ansvar. Fokuset på teknologi definerer visjonene for et bærekraftig samfunn. Det peker ut de mulige løsningene på miljø- og utviklingsutfordringene vi står overfor. Samtidig settes andre, ikke-teknologiske vinklinger og perspektiver til side. Dette begrenser muligheter til å utforske, tenke fritt, kreativt og nytt – til å finne løsninger for problemer vi ikke vet om i dag. En slik tilnærming legger opp til en mer instrumentell forståelse av utdanning hvor rommet for kritisk tenking, selvstendig handling og myndiggjøring blir mindre.