Opphav og det å høyre til
Barnet sitt behov og barnet sin rett til å kjenne sitt genetiske opphav og rett til - så langt det er mogleg - å vekse opp hos sine genetiske foreldre, vert nedtona i debatten om eggdonasjon og surrogati. Diskusjonen har vore prega av at sterke interessegrupper som har tala dei vaksne si sak har fått dominere, og at altfor få har fremma barneperspektivet i desse store og viktige bioetiske spørsmåla.
Kvart år i desse dagane kjem dei ulike kulturhistoriske laga ut med sine årbøker. Haram kulturhistoriske lag, der eg er medlem, opnar sine årbøker med følgande kinesiske ordtak: " Å gløyme fortida si, er å leve som ein bekk utan kjelde, som eit tre utan rot."
I Sunnmørsposten idag vert kunstnarane Simon Wågsholm og Ørnulf Opdahl sin første fellesutstilling i kunstgalleriet Stavanger, gitt stor spalteplass. Den har tittelen "Opphav" og slik eg oppfattar det, er hovudtemaet at ønsket om tilhørigheit er grunnleggande i eit menneske. I Ørnulf Opdahl sine ord så handlar det om "tilhørighet til en kultur, et land, et område, sin slekt og sin forfedres historie". Simon Wågsholm uttaler at for han handlar opphav om identitet. "Gjennom å vite hva som er skjedd med slekten min, forstår jeg min egen familie og meg selv bedre. Det gir meg større forståelse om hvorfor jeg er som jeg er."
Spørsmålet om viktigheita av opphav, tilhørigheit og identitet er i desse dagar aktualisert i den store og viktige debatten om bioetikk.I løpet av det komande året skal våre folkevalte ta stilling til m.a. spørsmålet om eggdonasjon og surrogati i samband med evalueringa av Bioteknologilova
