Effektiv bistand er komplisert. Debatt og konstruktiv kritikk mellom bistandsaktører er sunt. Men enkelte aktører har som eksistensberettigelse kun å kritisere det andre gjør, oftest uten å ha realistiske alternativ. Når slik kritikk i tillegg er basert på mangelfull kontekstforståelse, er det fare for at kampen mot fattigdom hemmes.
De siste tiår har kampen mot fattigdom gått raskere i riktig retning enn tidligere. I samme periode har det vokst frem en rekke lobby-NGO-er, det vil si organisasjoner som ikke selv utøver bistand, men som har som formål å peke på alt de mener er galt i fattige land og formidle dette til Vesten. La meg her trekke et skille mot NGO-er som jobber aktivt på bakken i fattige land, men som selvsagt er aktive i bistandsdebatten. De viser ofte større grad av realisme og ansvarlighet for hva slags kritikk som fremmer fattigdoms-bekjempelse.
Skape utvikling. Nesten alle bistandsaktører er enige om at mer private investeringer må til for å skape utvikling. Vekst i næringslivet er avgjørende for å nå utviklingsmålene. Norfunds oppgave er å skape lønnsomt næringsliv i fattige land. Dette er vanskelig og risikabelt. Noen må vise vei og være partner for private investorer.
I vårt arbeid ser vi dessverre ofte eksempler på destruktiv adferd der lobby-NGO-er går inn for å skade seriøse aktører som arbeider for utvikling av næringsliv i fattige land, uten å ha gode alternativer. Her er to nylige eksempler:
Trenger strøm. Framtiden i våre hender (FIVH) la i mai fram en kritisk rapport fra vannkraftverket Khimti i Nepal, bygget og drevet av norske eiere, delvis finansiert over bistandsbudsjettet. Ifølge rapporten er det veldig galt, nærmest umoralsk, at private investorer tjener penger på et prosjekt i et av verdens fattigste land. Det er ingen tvil om at strømmen fra Khimti er dyr, men med Nepals akutte behov for kraft, landets manglende evne til å finansiere utbyggingen, prosjektets høye risiko og långivernes krav til sikkerhet, var dette trolig den beste blant mange dårlige løsninger for et fattig land som Nepal. Alternativet var verre: At det forble mørkt.
Stolt av risfarm. Et annet eksempel er knyttet til Norfunds investering i en storskala risfarm, Agrica, i Tanzania. Nylig utga Greenpeace og Oakland Ins- titute en rapport der de kritiserer prosjektet. I Afrika er omfattende reformer av landbruket viktig. Samtidig er det ingen sektor der bistanden har lyktes mindre. Alle sliter med å finne en egnet modell. Agrica er en investering som Norfund er stolt av.
Helt fra start har Agrica drevet nøye i overensstemmelse med anerkjente retningslinjer (IFC) med henhold til miljø, samfunn og ledelse. Påstandene som fremmes i rapporten er basert på rykter og tilfeldige samtaler i lokalsamfunnet rundt farmen. Metodisk er fremgangsmåten uvitenskapelig. Agrica får ikke anledning til å kommentere og rydde opp i fakta, til tross for at de kan dokumentere sine svar på anklagene med uavhengige evalueringer. Norfund får
e-post fire dager før offentliggjøring, uten anledning til å lese og kommentere. Dette er ikke forskning, men en uetterrettelig svertekampanje.
Seriøs debatt. Når lobby-NGO-er kjemper slik for å stanse prosjekter som er viktige for landet og lokalsamfunnet med henhold til arbeidsplasser, mat, energi og overskudd, da har de stilt seg på samme side som de kreftene som hemmer utvikling.
Bistandsevaluerer og forsker Henrik Wiig skrev nylig at flere rettighetsorganisasjoner hevder sin rett på bekostning av andre, at NGO-er tar det som en seier når de klarer å stanse prosjekter (Bistandsaktuelt 4/2015). Effekten er at de skremmer seriøse utbyggere og kan bane vei for useriøse med lavere standarder. Norfund vurderer alltid prosjektenes innvirkning på miljø og lokalsamfunnet. Vi kan gjøre feil. Konstruktiv kritikk fra dem som ønsker utvikling er nyttig og velkommen.
Jeg utfordrer FIVH og Greenpeace til å vise hvordan vi skal utvikle vannkraftpotensialet i Nepal eller radikalt øke produktiviteten i tanzaniansk risproduksjon. Den debatten trenger vi. Uansvarlig og useriøs kritikk uten alternativer fra svært privilegerte posisjoner i Norge, er lite nyttig for noen.
FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 22. juni 2015