Bistandskritikere hemmer utvikling
Vi ser dessverre ofte eksempler på destruktiv adferd der noen ikke-statlige organisasjoner (NGO) går inn for å skade seriøse aktører som arbeider for utvikling av næringsliv i fattige land.
Effektiv bistand er komplisert. Debatt og konstruktiv kritikk mellom bistandsaktører er sunt. Men enkelte aktører har som eksistensberettigelse kun å kritisere det andre gjør, oftest uten å ha realistiske alternativ. Når slik kritikk i tillegg er basert på mangelfull kontekstforståelse, er det fare for at kampen mot fattigdom hemmes.
De siste tiår har kampen mot fattigdom gått raskere i riktig retning enn tidligere. I samme periode har det vokst frem en rekke lobby-NGO-er, det vil si organisasjoner som ikke selv utøver bistand, men som har som formål å peke på alt de mener er galt i fattige land og formidle dette til Vesten. La meg her trekke et skille mot NGO-er som jobber aktivt på bakken i fattige land, men som selvsagt er aktive i bistandsdebatten. De viser ofte større grad av realisme og ansvarlighet for hva slags kritikk som fremmer fattigdoms-bekjempelse.
Skape utvikling. Nesten alle bistandsaktører er enige om at mer private investeringer må til for å skape utvikling. Vekst i næringslivet er avgjørende for å nå utviklingsmålene. Norfunds oppgave er å skape lønnsomt næringsliv i fattige land. Dette er vanskelig og risikabelt. Noen må vise vei og være partner for private investorer.
I vårt arbeid ser vi dessverre ofte eksempler på destruktiv adferd der lobby-NGO-er går inn for å skade seriøse aktører som arbeider for utvikling av næringsliv i fattige land, uten å ha gode alternativer. Her er to nylige eksempler:
Bestill abonnement her
KJØP