Hvem bestemmer hva ord betyr?

Hva henger ords betydning på? Dette er et sentralt filosofisk spørsmål. I vår tid er dette filosofiske spørsmålet allestedsnærværende. Ikke, desverre, i betydningen at man faktisk tar selve diskusjonen om hva mening er - men i betydningen at vi ser en voldsom kamp mellom 2 klassiske posisjoner. Vi kaller posisjonene for enkelhets skyld 'nominalisme' og 'realisme.'

Den første posisjonen hevder definisjonens mentale aspekt: at man simpelt hen bare kan bestemme seg for hva ord skal bety. Den andre posisjonen forsøker å binde ords mening til referanser i verden som er intersubjektivt tilgjengelige.

Eksempel: "Islam er fredens religion." Dette er credoet som messes i våre konvensjonelle media. Nominalisten vil si at islam simpelt hen kan defineres som fred. Man kan også velge å gi ordet 'islam' andre meninger. Dette er poenget: man bare bestemmer hva et ord skal bety. Denne posisjonen er i sitt vesen ikke intersubjektivt tilgjengelig. Nominalistene ender ofte i uendelige strider, hvor den ene gruppen, med akkurat like stor eller liten rett som de andre gruppene, hevder sin egen mening som den ene korrekte. Fordelen med denne posisjonen er at man oppnår en type absolutt visshet. I det minste i sitt eget sinn. Man har definert et ord ved henvisning til sitt eget sinn - egentlig bare andre ord.