Hva skal vi tenke om helvete?

La meg aller først si: Dette innlegget er ment som et innspill til refleksjon og diskusjon - det er ikke ment som et konkret innspill til læreendring. Temaet jeg skal diskutere, er sårbart og skremmende for mange (inkludert meg selv): Helvete, eller "Gehenna", for å bruke det greske ordet. Innlegget er bygd som følger: Jeg begynner med noen refleksjoner om gudsbilder, og om hvordan dette preger oss. Så går jeg videre til å reflektere over hvilke ressurser vi skal bruke for å konstruere våre bilder om Gud og dom. Jeg reiser innvendinger mot tanken om at "Bibelen alene" kan løse disse problemene, uten at man går veien om mer grundige systematiske og historiske refleksjoner. I så måte tar jeg Kaufmans side i den nevnte diskusjonen, men jeg tar med en god del andre elementer enn han gjorde. To særlig sentrale personer jeg bruker i innlegget, er Gerhard Hughes, SJ, og Princeton-professor Dale Allison.

Jeg skal altså begynne med å sitere en jesuitt, en åndelig veileder, med dyp visdom. Hans navn er Gerhard Hughes, SJ, og sitatet er hentet fra boka "God of surprises." Sitatet sier noe viktig om hvordan vi alle som mennesker former gudsbilder, og hvordan disse påvirker oss, enten vi omtaler oss selv som kristne eller ikke:

"I am a Catholic, a priest and a Jesuit. Many people still think that Catholic priests, perhaps Jesuits especially, never suffer confusion, bewilderment or disillusion. I do.