Forkynn evangeliet.

Hva er det jeg, og alle med meg, trenger?

Vi trenger ikke nye liturgier, salmebøker og bibeloversettelser, men å få høre evangeliet forkynt.

Som pensjonert prest er jeg blitt som folk flest på landsbygda. Jeg går i kirken stort sett bare når det er begravelser og hører av og til på radiogudstjenestene, men hva får jeg høre?

Jo, jeg får høre om noe de kaller kjælighet, ja, noe som innbefatter solidaritet, toleranse, akseptering og inkludering.

Men, det er bare det, at jeg er født med en natur som er full av syndige lyster og legninger, ja, så for meg blir alt dette snakket bare svada.

Jeg vet godt at jeg fortjener noe helt annet enn denne såkalte kjæligheten, og at Gud verken solidariserer seg med, tolererer eller aksepterer mine synder.

Jeg vet også at det er bare EN som duger, og som passer perfekt i Guds hånd, men hvorfor hører jeg ikke om Ham?

Politisk korrekt snakkes det også om miljø og menneskerettigheter, men ingenting om at det er lenge siden Adam var i paradis og at tusenvis av norske statsborgere ikke engang får rett til og leve, ja, og hva med barns rett til å ha både en far og en mor?

Nei, da, mine egoistiske krav må veie tyngst.

Jeg kunne tenkt meg å gå oftere til nattverd, men på radiogudstjenestene fra Dnk, så er det prestene sier i fullstendig klinsj-krasj med liturgiens Guds Lam, som bar all verdens synder.

Som ung student leste jeg en artikkel av Carl Fr. Wisløff med overskriften: «Hvorfor hører vi så lite om forsoningen?», men i mange år har jeg tenkt: «Hvorfor hører vi aldri mere om forsoningen?»

Jo, fra de frikirkelige, men stort sett ikke fra Dnk's presteskap, og i alle fall ikke i begravelser og på radioen.

Hva er det Dnk trenger? Jo, den norske kirke trenger biskoper og prester, som forkynner evangeliet om Ham som gav sitt liv til soning for alle våre synder, og at det er totalt uforskyldt!

Ja, for det er det Guds kjærlighet handler om.