Fascismen – en religiøs ideologi?

I gjennomgangen av fascismen som politisk ideologi konkluderte jeg med å hevde at fascismen er en ultranasjonalistisk "hybridideologi" som overskrider skillet mellom høyre- og venstresiden. Er det elementer i denne ideologien som gjør at den kan betraktes som en religiøs ideologi?

Den organiske eller "integrale" nasjonalismen – forestillingen om individet som fullstendig "integrert" i det nasjonale kollektiv - gir i mine øyne fascismen et religionslignende preg. I motsetning til det tradisjonelt høyreautoritære regime krever den fascistiske stat helhjertet oppslutning fra sine tilhengere. Fascismen kan sies å inneholde en tydelig troskomponent: Føreren skal beholde makten han har tilkjempet seg, ved at fascismen skal utgjøre samfunnsmedlemmenes dypeste overbevisning, i tillegg til at annerledes tenkende undertrykkes av et allmektig statsapparat. Fascismen hviler på det som kan kalles "nasjonsmystikk": Nasjonen fremstilles som en mystisk størrelse som inngir mennesket både ærefrykt og kjærlighet, og som bør dyrkes som en slags guddom. Den organiske kollektivismen synes å implisere en mystisk "sammensmeltning" mellom del og helhet, individ og nasjon. Når det gjelder synet på staten og nasjonen, er det riktignok en forskjell mellom italiensk fascisme og nazisme, siden sistnevnte er mindre opptatt av selve staten enn førstnevnte og betrakter nasjonen som uttrykk for "rasen".

En rekke forskere har de senere år fremhevet fascismen som en "politisk religion", en form for religionssubstitutt som representerer en sakralisering (dette er historikeren Emilio Gentiles term) av fenomener som nasjon, stat og/eller rase – fenomener som i utgangspunktet er rent sekulære. I likhet med flere av disse forskerne mener jeg at det er fruktbart å skille mellom "politisk religion" (som altså fascismens nasjonssakralisering eksemplifiserer) og "politisert religion". Sistnevnte begrep impliserer at en etablert religion søker politisk makt for å skape et gjennomført religiøst samfunn, en "gudsstat" styrt etter religiøse lover. Med sin sakralisering av et verdslig, dennesidig objekt som nasjonen bør fascismen ikke identifiseres med teokratiske ideologier eller annen type politisert religion. Fascismen bør i det hele tatt ikke knyttes direkte til noen etablert religion, selv om ideologien av enkelte forbindes med tradisjonell kristendom.