«Velsignet er Han!» Bidrag til en ordveksling om Bibel 2011

Og naturlig nok er det delte meninger om at Bibel 2011 en rekke steder lar mennesker «velsigne» Gud, som i åpningen av Efeserbrevet: «Velsignet er Gud, vår Herre Jesu Kristi Far» (Ef 1,3). Her har Bibelselskapet helt klart tatt et dristig valg. Hans Kvalbein leverer i Vårt Land 29.02 og 05.03 (samt her på Verdidebatt) noen gode og noen (etter min mening) mindre gode argumenter mot den nye ordlyden.

Det beste argumentet er kanskje at den nye ordlyden kan fremme en forestilling om at vi mennesker så å si kan gjøre Gud til noe mer enn han allerede er gjennom å «velsigne» ham.

Derimot greier jeg ikke å følge Kvalbein når han nærmest lar saken avgjøres av Hebr 7,7: «Nå kan ingen benekte at den som blir velsignet, står lavere enn den som velsigner.» Her brukes det greske verbet evlogeå («tale godt om»). Ut fra Hebr 7,7 skulle man anta at dette verbet kun kan brukes «ovenfra og ned», aldri «nedenfra og opp». Men som Kvalbein selv påpeker: Evlogeå brukes i NT (og i den greske GT-oversettelsen Septuaginta) gang på gang om menneskers henvendelse til Gud. Saken er følgelig ikke så opplagt som den ved første øyekast kan synes. Resonnementet i Hebr 7,7 gir mening i sin bestemte argumentasjonssammenheng, men det kan ikke bære Kvalbeins argumentasjon.