Tankeproduksjon

Har virkelig tankevirksomhet hjernen som utgangspunkt.

Publisert Sist oppdatert

Kan muligheten tenkes å ta operasjonelt ut en tanke fra forsøksperson 1, for så og legge tanken operasjonelt (ved et kirurgisk inngrep) direkte inn i hjernen på forsøksperson 2 (fp2), slik at denne senere kan gjengi det som er lagt inn, men altså først utenom de ytre sanser. Slik at når fp2 blir bedt om - via hørselen på et senere tidspunkt - å gjengi tanken som er lagt inn operasjonelt i … hjernen til fp2, så gjengir fp2 tanken ordrett – verken mer eller mindre.

For at dette skulle kunne tenkes må en ha en idé om en tankes stofflighet. Den må jo ha stofflighet tilsvarende kirurgenes mulighet å operere den fra én person og over til en annen person. Det nytter jo ikke bare å si, ja, dette er mulig, uten å relatere til stofflighet som i dette tilfellet bør ha som forutsetning kirurgisk overførbarhet.

Det tilkjennegis sikkert daglig et utrolig antall tanker hos oss mennesker. Derfor er det etter mitt skjønn ganske så forunderlig at ikke tankevirksomhetens stofflighet for lengst er avklart – spesielt med … eh … tanke på at mennesket har eksistert noen år nå - og at menneskelig fremgang ikke er mulig uten tilkjennegitt tankevirksomhet.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP