Kan muligheten tenkes å ta operasjonelt ut en tanke fra forsøksperson 1, for så og legge tanken operasjonelt (ved et kirurgisk inngrep) direkte inn i hjernen på forsøksperson 2 (fp2), slik at denne senere kan gjengi det som er lagt inn, men altså først utenom de ytre sanser. Slik at når fp2 blir bedt om - via hørselen på et senere tidspunkt - å gjengi tanken som er lagt inn operasjonelt i … hjernen til fp2, så gjengir fp2 tanken ordrett – verken mer eller mindre.
For at dette skulle kunne tenkes må en ha en idé om en tankes stofflighet. Den må jo ha stofflighet tilsvarende kirurgenes mulighet å operere den fra én person og over til en annen person. Det nytter jo ikke bare å si, ja, dette er mulig, uten å relatere til stofflighet som i dette tilfellet bør ha som forutsetning kirurgisk overførbarhet.
Det tilkjennegis sikkert daglig et utrolig antall tanker hos oss mennesker. Derfor er det etter mitt skjønn ganske så forunderlig at ikke tankevirksomhetens stofflighet for lengst er avklart – spesielt med … eh … tanke på at mennesket har eksistert noen år nå - og at menneskelig fremgang ikke er mulig uten tilkjennegitt tankevirksomhet.
Ekstra spesielt blir jo dette om man hevder å kjenne ”fabrikkens og produksjonsmaskineriets stofflighet” (hjernen), men ikke kjenner produktets stofflighet – til tross for det til en hver tid blir visselig produsert og tilkjennegitt ustoppelige mengder av tankeprodukter.
Ekstra, ekstra forunderlig er jo dette om man ikke en gang vet årsaken til egen tankevirksomhet - altså, hvorfor tanker blir til. På dette nettstedet er det likevel tegn som tyder på at det er viktig å vise at produksjonen går for fullt dag og natt … med tankevirksomhet – selv om man ganske visst ikke til en hver tid synes å ha et våkent forhold til produksjonen (uavhengig av dag eller natt).
Finalen av forunderlighet er jo at det ferdige produktets distribusjon som tankevirksomhetens logistikk, synes mildes talt også å være innhyllet i uforklarlig mystikk. Hvordan kan tankevirksomhetens logistikk være mulig uten at stoffligheten ved produktet er tilgjengelig, gjenkjennelig eller at man vet hvordan tankevirksomhetens stofflighet formidles i mellommenneskelige interaksjon?
Med vennlig hilsen Svein-Ole