Hva var det Martin Luther reformerte?
Martin Luther (opprinnelig Martin Luder) og hans segl
(født 10.november 1483 i Eisleben Tyskland, død 18. februar 1546 i Eisleben)
Historien forteller følgende; Det var måten avlat ble praktisert på, som gav støtet til reformasjonen og førte til grunnleggelsen av de evangeliske lutherske kirker. Startpunktet for reformasjonen oppgis tradisjonelt som 31.oktober 1517
Etter banntrusselen utgav Luther tre skarpe programmatiske reformatoriske skrifter:
- Det politiske "Til den tyske nasjons kristne adel" (august 1520), der Luther henvender seg til keiser og riksstendene, en oppfordring om et nasjonalkonsil som skal iverksette reformer; alle stender er like fordi alle døpte har del av det alminnelige prestedømme.
- Det dogmatiske "Om kirkens babyloniske fangenskap" (oktober 1520, på latin), der Luther angriper katolsk sakramentslære og reduserer sakramentenes antall fra syv til to (dåp og nattverd).
- Det etiske "Om et kristenmenneskes frihet" (november 1520), der Luther fremhever at Guds nåde kun kan erfares ved troen (Sola gratia, Sola fide) – ved tro alene. (kilde: Wikipedia)
Kort fortalt, dreide reformasjonens innhold seg om avlatshandelen, en del sakramenter som Luther fjernet og om frihet fra den Katolske kirke. Alt dette dreide seg kun om kirkenes indre anliggende, ikke om kirkens grunn, som er Guds Ord. Det var en kamp mellom pavedømmet og den tyske keisermakt. Reformasjonen hadde ingen ting med Guds Ords sannhet å gjøre, siden Martin Luther fortsatte med sakramentene og forfalskningen av Guds Lov, lik moderkirken.
Det tyske keiserrike gav reformatoren Martin Luther store fordeler.
Det var Fyrstedømmene i Tyskland som støttet Luther. (slik den katolske kirke støttet Hitler)
Den tysksromerske keiser prøvde flere ganger å straffe fyrstene som trosset Rom, men pga en felles ytre fiende, tyrkerne, måtte de først konsentrere seg om å bekjempe disse. I ly av dette, vokste den lutherske kirke seg sterk, og til slutt var det for sent å overvinne disse fyrstene (Fyrstedømmene i Tyskland) med militær makt. Det endte med freden i Westfalen i 1555, der begrepet toleranse første gang dukker opp, men da som statstoleranse. (i dag hører vi ikke om Jesu Kristi Frelsesevangelium i disse kirker. Derimot hører vi om toleranse og neste kjærlighet)
Lutheranere fikk Tyskland som gave. Men den største prosentvis dekning fikk Martin Luther likevel i Skandinavia, der man innførte Lutherske statskirker som tidvis omfattet nesten 100% av befolkningen.
I 1537 blei den Lutherske lære innført i vårt eget land.
Det var Danskekongen, som da var konge over Norge, som helt uforberedt og brutalt innførte denne nye skjøgelære, faktisk over natten.
Denne handlingen tydet mer på en politisk beslutning, enn på en åndelig oppvekkelse.
Den romersk katolske kirke, som inntil da, rådet over vårt land, blei avsatt, og rester av de katolske prester virket i små grupper, frem mot år 1700.
(kilde: Den katolske kirkehistorie i Norge)
Det var imidlertid to betydelige befesteleser eller reformasjoner (deklarasjoner) i Luthers lære. Det ene gjaldt troens oppfatning, hvor Luther kom til følgende læresetning for sin kirke og religion:
”Rettferdiggjørelse ved tro alene” (sola fide et gratia).
I Luthers frelseslære står det: "Vi blir frelst av nåde alene ved troen, uten våre egne gjerninger og fortjenester. Frelsen er en betingelsessløs og helt fri gave. Den hviler ikke på gjerninger. Vi blir frelst alene ved troen på Jesus, han som ved sin gjerning i liv og i død har fullbrakt frelsen for oss. For vi mener at mennesket blir rettferdig for Gud ved tro, uten lovgjerninger," skriver Paulus i Romerbrevet.
Og han skriver også:
"Alt som ikke skjer i tro, er synd."
(dersom du tror at brudd på Guds Lov ikke er synd, så er det i følge Luther ikke synd)
Luther beskrev sin åpenbaring slik:
”
Til slutt, ved Guds nåde, etter å ha grunnet på dette dag og natt, ble jeg oppmerksom på sammenhengen det sto i. For i det åpenbares Guds rettferdighet, av tro og til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro. Der og da begynte jeg å forstå at Guds rettferdighet er den ved hvilken den rettferdige skal leve - ved en Guds gave, nemlig troen. Og dette er hva det betyr: Guds rettferdighet er åpenbart i evangeliet, nemlig den rettferdighet som Gud gir, ved hvilken han rettferdiggjør oss ved troen, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro. Og da følte jeg at jeg ble fullstendig født på ny, og vandret inn i Paradis gjennom åpne porter."
Luthers lære tar avstand fra Guds frelsesvei, fra Guds ti buds Lov og Jesu Kristi evangelium, hvor frelsesveien går gjennom pakten (dåpen) til syndenes forlatelse. Dermed tar Luther avstand fra den Hellige Ånds gave ved Guds nåde. Luthers lære forkynner barnedåp og den helleige ånds gave ved konfirmasjonen. Det er et frelsesverk, gjort av mennesker. Luther skapte en ”fornuftslære” gjennom begrepet ”tro” uten Guds Lov. (se Apg 2:38)
Sola fide
(Tro alene) – som var Luthers lære, er nu forenet med den katolske lære.
Mens katolsk teologi vektlegger at frelse oppnås gjennom en kombinasjon av tro og gjerninger, er det etter protestantisk teologi tro alene som frelser.
Gjennom Felleserklæringen om rettferdiggjørelse og dens lære, har nå de fleste protestantiske kirker og den katolske kirke blitt enige om et felles uttrykk for sin lære i dette spørsmålet. Dette kalte de felleserklæringen.
The Joint Declaratio (Felleserklæringen)
Mellom Den Katolske Kirke og Den Lutherske Kirke, blir underskrevet.
Den 31. oktober 1999 undertegnet toppene innen disse to kirkesamfunn den felleserklæring som forener kirkene i rettferdighetslæren. Det såkalte skille ved ”reformasjonen” er død, og disse to er nu en kirke, under ledelse av Paven i Rom. Underskriften skjedde i Ausburg, Tyskland og feiret i Norge den 1.november 1999.
På prekestolen: Den katolske biskop Georg Muller og
Den Lutherske biskop Finn Wagle.
I felleserklæringens punkt –(40) står det:
«Den forståelsen av rettferdiggjørelseslæren som er fremlagt i denne erklæring, viser at det finnes en konsensus mellom lutheranere og katolikker når det gjelder de grunnleggende sannheter i rettferdiggjørelseslæren. I lys av denne konsensus er de gjenværende ulikheter akseptable (...). Med andre ord er de lutherske og de romersk-katolske utlegninger av rettferdiggjørelseslæren åpne i forhold til hverandre og rokker ikke ved den oppnådde konsensus når det gjelder de grunnleggende sannheter.»
I punkt (11) enes man om en bibelsk forståelse av hva rettferdiggjørelse er (bibelhenvisninger utelatt fra sitatet):
«Rettferdiggjørelse er syndsforlatelse, frihet fra syndens og dødens makt og fra lovens forbannelse. Den innebærer at man blir tatt inn i fellesskap med Gud - her og nå, men fullt ut først i det kommende gudsriket. Den forener med Kristus og med hans død og oppstandelse. Den skjer ved mottagelsen av Den Hellige Ånd i dåpen og innlemmelse i det ene legemet. Alt dette kommer fra Gud alene, for Kristi skyld, av nåde og gjennom tro på "evangeliet om Guds sønn".»
(Kilde: den katolske kirke) (kilden sier ikke at kirken har forkastet paktsdåp, og innført barnedåp.
Dermed har de også forkastet Jesu Kristi evangelium (veien til paktsinngåelsen og den hellige Ånds velsignelse)
Den andre deklarasjonen i Luthers lære gjelder Guds Lov. Luther forfalsket Guds Lov ved å fjerne det 2. bud og ved å omskrive det 3. – det 4. – det 5. – det 7. – det 9. og dele det 10. bud i to bud. (dette måtte gjøres siden det 2. bud var radert bort av den katolske kirke – se Dekalogen)
Dekalogen er navnet på den katolske lovbok, hvor Guds opprinnelige 10 buds Lov er forandret.
Den katolske kirke sier: Ordet "Dekalog" betyr bokstavelig "ti ord" – Dekalogen er livets vei Luthers lille og store katekisme (1529–1530)
I Forklaring til Dr. Martin Luthers lille katekisme, røper den uhemmet at den bryter med Guds Lov
Er det noen - eller noe - som kan motsi den usannhet som Dr. Erik Pontoppidan og Dr. Martin Luther har forfalsket i den lille katekisme,
og forklart så langt tilbake som før 1736/1737? (Det kun Guds Ord som kan motsi og fordømme menneskebudene)
Dersom vi må bøye oss for autoriteter og falske profeter, har vi ingen frelse eller forstand.
Vi er da tvunget til å leve etter de menneskelige lover og forklaringer, som de falske profeter har fremført som «læresetninger» for menneskene.
I 1872 blei Det Evangeliske Lutherske Kirkesamfunn, ved stiftelsen, pålagt å bruke «Sannheten til Gudfryktighet» av nettopp Dr. Erik Pontoppidan og Martin Luther, som veiledere i - bl.a. skoler. Begrunnelsen var at denne bok (katekismen) inneholder den fullstendige saliggjørelses lover og orden.
Ut fra den enkle sannhet og Guds Lov, kan en spørre seg om det virkelig er så.
Den svarer ikke til Bibelens innhold i opplysning og lære, hvor det sentrale er Guds Lov og Jesu Kristi lære.
Denne lære forkynner den eneste frelse til salighet – lykke og evig liv.
Grunnen til vranglære var i den tid - som i dag – de falske lærers grep over folket. Dr. E. Pontoppidan og Dr. Martin Luther, var å betrakte som mer fullstendige og opplyst, enn folk flest.
Begrunnelsen for sine reiser, rundt i menighetene, var å kontrollere og vurdere folkets religiøse oppdragelse, etter den lære som Luther innførte, gjennom den Lutherske kirke. Mange steder så de at forholdene var elendige. «Det alminnelige folk, særlig i landsbyene, har overhodet hadde noen kunnskap om kristen lære» (forord til den lille katekisme) Dermed utarbeidet han sin lille og sin store katekisme, utgitt i 1529 og 1530.
Dessverre er det ikke plass for yddeligere bekreftelser, men enhver kan studere bokens innhold.
Bokens faste bevis er bruddet mellom Guds Sannhet og Skjøgens lære, er GUDS LOV.
Historien om ”Reformasjonslæren” er skrevet av de falske, de som er skjøgens elskere.
”Reformasjonslæren” er ikke skrevet av Sannhetens mennesker, fordi den tilhører ikke Guds folk.
De virkelige reformatorer – de som stod frem med Åndens lys til sannhetens forkynnelse og frelsesvei, de måtte lide martyr døden for Sannhetens lære.
Luther var en av de som satt i domspanelet og dømte sannhetens forkynnere, hvor dåpens pakt og Guds Lov var sentral.
Her ser vi hvordan skjøge ”moderen” blei delt, og den nye skjøge ”datteren” blei innsatt. Den Lutherske kirke var den førstefødte skjøgedatter.
"Se, alle som lager ordspråk, skal bruke dette ordspråk om deg: Som moderen, så datteren." (Esek 16:44)
Fra denne spede begynnelse har det skjedd et ufattelig antall knoppskytninger fra skjøgens datter. Religioner har blomstret opp i et ufattelig antall.
Martin Luthers reformasjons lære, skulle bli starten på et nytt mørke.
Denne frelseslære blei kalt den Lutherske lære, og Pavekirkens sakramenter var nu redusert fra syv til to sakramenter, nemlig barnedåp og nattverd.
Senere blei to nye tillagt den lutherske lære; ekteskap og konfirmasjon.
Senere er også skriftemål og Ordinasjon tillagt den Lutherske kirke.
Ved enighetserklæringen er nå samtlige 7 sakramenter tillagt denne kirke.
De to sakramenter – barnedåp og nattverd – samt bruddet med Guds Lov (forandringene) er og blir det totale brudd mellom Jesu Krist Frelsesevangelium og den Lutherske lære. Luther omskrev Guds Lov, slik den er fremsatt i hans katekisme.
Bruddet med Guds hviledag, som var gjort av Konstantin, arvet Luther i sin lære.
Luther forandret ikke statskirkestøtten, men beholdt Statskirken som menighetens overvåker.
I den Lutherske lære er Gud satt til side. Menneskets kunnskap og menighetens orden, er det sentrale. Denne orden er det motsatte av Guds orden.
Den såkalte Lutherske reformasjon, var ikke annet enn en forfinet og tilsløret skjøgelære, som blei servert i en mer ”spiselig” drakt og innhold.
Luther var og er, en tjener for Guds motstander – skjøgen.
Den virkelige reformasjonen skjedde ved Guds vilje ca 300 før Luthers tid.
Les beretningene om Valdenserne - Sitat fra deres historie; "For det første sier de at Romerkirken ikke er Jesus Kristus sin kirke,
men en kirke av onde [malignants] og at frafallet skjedde under Sylvester, da giften fra det verdslige ble innsprøytet i den.
Og så sier de, at de er kirken til Kristus, fordi de holder både i ord og i gjerning læren til Kristus, evangeliet og apostlene”
(sitat hentet fra år 1254, lenge før Luthers opptreden) Gud innsatte mennesker med Åndens lys.
Omvendelse ved dåpens bad, slik Jesu Kristi evangelium forkynner, fikk en ufattelig vekst.
Senere fikk menneskene kunnskap om Guds Lov, om endetiden og den Hellige Ånds kraft.
Men i kjølvannet av denne virkelige reformasjonen, var det et ufattelig antall som led martyrdøden.
De måtte lide for sannheten, slik det står skrevet.
Det sies at barn måtte tenne opp varmen på bålet, der mor og far var bundet og blei brent.
Men Gud har i sitt Ord sagt at disse skal bli tatt inn til oppstandelsens morgen og skal være i Guds rike, i all evighet.
Kjære venner! Ikle dere Guds fulle rustning å stå opp og tal sannheten – slik det står skrevet i Guds Ord!
Det er en så ufattelig kort tid igjen.
