Når trollfar har lagt sin 3 små troll
Damer får det til å se lett ut. Selv kan jeg bli svett ved tanken: To døgn alene med barna! Ikke mye tid for seg selv. Så når kvelden er her, aftenbønnen bedt og de små sover, da frister det å drikke kaffe og slappe av i timevis. Det er ikke lurt.
I dag har jeg hatt barna alene. En gutt på 4 1/2, ei jente på tre og lillemor på snart 11 måneder. Det er en fantastisk gjeng, så det er utrolig kjekt - og veldig slitsomt. Ho mor kommer hjem om to dager. Imens er far balansekunstner på slak line uten sikkerhetsnett. Det er en spennende materie å få alt dette til å gå i hop. Bare det å komme seg ut en tur, for eksempel. Mens kona samler sammen saker i en fei og får det til å se veldig enkelt ut, blir mine logistikkferdigheter satt på hård prøve. For alt mulig skal jo med. Naturligvis bleier og våtservietter med tilbehør til minsten, men så er det jo alt slik som er så "greit å ha" når situasjonen plutselig tilsier det: Litt å spise om noen blir sultne. Drikke til tre, klesskift til alle, ting til utendørsaktiviteter i parken (sykler, hjelmer, fotball, rockering etc.). Pluss alt det jeg ikke kommer på, men som alltid er der når kona er tursjef. Fragmenter av pakklisten hennes popper opp i bevisstheten, sammen med en følelse av å kun være partikler i en mye større helhet. Dette er en litt overveldende opplevelse, og uten at jeg noen gang har vært med på det, begynner jeg å assosiere pakking for selv korte familieutflukter med det å forberede for et militært utenlandsoppdrag, et detachment som det heter på fint.
Så er det det kapittelet som heter å komme seg ut av huset (påkledning, sko, jakker, barn som løper i ulike retninger, må på do når alle klær er på, medbringe remediene omtalt i første avsnitt osv.), etterfulgt av kapittelet “Inn i bilen, på med sikkerhetsbelter.” Når alt dette er ferdig, er jeg det som regel også. Men det er jo da turen begynner, så her er det bare å hente inn reservekapasiteten og dra i gang underholdningsopplegget i kupéen. Her synes jeg selv at jeg har et vidt spekter å spille på, alt fra en kanskje litt påtakelig overdreven entusiasme i forhold til at vi nå skal til badeland (det er jo et styr og en logistikk uten like i seg selv; eget sett med klær, dusj osv, you name it), som jo er et blodslit, til “så du den fine brannbilen der?!”, “Hva syntes dere var gøyest i går?” eller “skal vi synge Postmann Pat-sangen?”.
