Tro, overtro og virkelighet
Om tro, overtro og virkelighet.
I den senere tid har media bragt mange innlegg om det hinsidige og vår kontakt med vesener på den andre siden. Det viser seg at teologene har sprikende oppfatninger om livet etter døden, det hinsidige og våre eventuelle muligheter for kontakt med dem som befinner seg der. Det tyder på mangelfull kunnskap og innsikt, og at mye av det som blir sagt, ikke kan stemme. Likevel er en del av ytringene ganske bastante, idet man støtter seg til den tro kirken lærer, og som kan være løsrevet fra sanset erfaring. Den rasjonelle tilnærmingen måtte da være å tilpasse læren til de erfaringer som tross alt foreligger. Det finnes jo en virkelighet på dette området også som man burde forholde seg til. Hvor kommer deler av denne virkeligheten til syne, og hva forteller disse kildene oss?
Virkeligheten informerer om seg selv gjennom personlige erfaringer, ikke minst de Bibelen- men også mange andre, forteller om. Det foregår også seriøs, parapsykologisk forskning. Hva får vi vite gjennom denne kontakten? Vi får blant annet vite at det finnes en hinsidig, «finstofflig», usynlig verden som er befolket av intelligente vesener som ligner mye på oss selv. For klarsynte mennesker er det mulig å stille seg åpen for kontakt med dem, fordi de under visse forutsetninger kan se og sanse ting som foregår i det hinsidige. Men det finnes også andre metoder for kontakt, slik blant annet Bibelen forteller. Vi kan nevne Moses` samtale med Gud «ansikt til ansikt» og redskapet urim og tummim i GT. Fra NT nevner vi såkalt tungetale og profetisk tale, hvor Talsmannen, sannhetens ånd, som Jesus lovet å sende, skulle bli værende hos dem og minne dem om det Jesus hadde fortalt. Talsmannen skulle dessuten supplere med forkynnelse som de tidligere ikke hadde vært modne for å motta. De som formidlet kontakten, og som den gang kaltes profeter, kalles i dag medier.
Hvordan passer de fenomenene som er omtalt i de ulike artiklene, inn i dette bilde? Vi tenker særlig på begrep som kontakt med de døde, spiritisme, åndemaning, og utsagn som at ingen er kommet tilbake som kan fortelle etc. Det blir viktig her å minne om at Bibelen bruker dødsbegrepet i to helt ulike betydninger; den jordiske døden og det å leve i motsetning til- eller fjernt fra Gud. Da er man åndelig død. Når det heter at man ikke skal ha kontakt med de døde, synes det primært å bety at man ikke skal ha kontakt med åndevesener som er i opposisjon mot Gud. På den annen side finnes noen få eksempler på kontakt med avdøde mennesker, som befinner seg i Guds- det vil si livets rike. Det skjedde da Jesus møtte Moses og Elias på fjellet. De levde videre i den hinsidige verden etter sin jordiske død.
