Nyheter

Sykehusstrid går på helsa løs

Du må være vestlending for å skjønne hvorfor lokalisering av sykehus blir så voldsomme stridstema.

Helseminister Bernt Høie har en vesentlig kompetanse for å gjøre sine valg i sykehusstriden i Møre og Romsdal: Han er vestlending. Han vet hvilke følelser som settes i sving når slike saker skal behandles i områder med dype fjorder, høye fjell og mindre fremkommelighet enn andre steder.

Østlendinger skjønner ikke hva som skjer. De har ikke kjent på den engstelsen som dårlig kommunikasjon gir.

Samferdselsforholdene på Vestlandet har bedret seg dramatisk gjennom mange tiår, men det som først har festet seg i genene, endres ikke over natten. Politikere og helsebyråkrater kan snakke så mye de vil om bedre veier, helikoptre og luftambulanser. De møter døve ører.

Folk vil ha sikkerheten for at de når fram til sykehuset tidsnok, enten det gjelder fødsler eller øyeblikkelig hjelp ved ulykker. I det sterkt geografisk oppdelte Møre og Romsdal har det historisk vært fire sykehus, det minste i Volda, et stort i Ålesund, et mellomstor i Molde, og et noe mindre i Kristiansund. Volda er velfungerende lokalsykehus, og helt fram til 2009 var det en plan at Molde og Kristiansund skulle ha egne lokale sykehus. Reisetiden mellom Rosenes by og Baillsund er vel en time. Man skulle tro det er en smal sak å enes om beliggenhet midt i mellom. Det var det ikke, og det endte med et lokaliseringsvalg der det sto mellom Molde og Kristiansund.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Strid i fem år

I går skar Bernt Høie igjennom i en fem år gammel strid. Han gikk inn for Molde og fulgte dermed det knappe styreflertall i Helse Møre og Romsdal og Helse Midt-Norge. Han stiller med seks milliarder blanke kroner. Problemet for statsråden er at han anklages for å ha påvirket styremedlemmene slik at han kunne ha styrene i helseforetakene å lene seg på.

Når det er strid og uenighet om en sak, kommer det som oftest til et stadium der det stilles spørsmål om prosessen har vært ren og god. I denne konkrete saken har det haglet med insinuasjoner. Det blir endatil påstått at den nylig avgåtte direktøren i det lokale helseforetaket, Astrid Eidsvik, har sikret seg en bedre fallskjerm ved å foreslå Molde fremfor Kristiansund, som hun egentlig var i favør av.

Dette er sterke beskyldninger. Slike kommer når følelsene tar overhånd. Og følelsen blir så sterke fordi folks trygghet blir utfordret. I Kristiansund slikket taperne i går sine sår. Det har ikke tenkt å gi seg, og truer nå med at de kan gå til rettssak mot staten. Sist det skjedde var under Alta-striden på 70-tallet. De som opplevde den, vet hvilke sår den skapte.

Eidsvik og Høie er ikke de eneste som har fått smake på virkningene av knallhard sykehusstrid. I nabofylket Sogn og Fjordane ble det for noen år siden igangsatt nedleggingsprosesser av fødeavdelinger. Daværende leder i Senterpartiet, Liv Signe Navarsete, fikk den utakknemlige oppgaven å fronte den rødgrønne regjeringens politikk i sitt hjemfylke. Møtet med engasjerte lokalpatrioter på Nordfjordeid ble for mye for Navarsete. Følelsene rant over. Den ukontrollerte sinnereaksjonen ble brukt mot henne gjentatte ganger i spørsmålet om hun var en egnet leder for partiet.

Rivalisering

Sårene blir ikke lette å lege i Møre og Romsdal, og det hjelper ikke så mye at det i generasjoner har vært sterke motsetninger fogderiene mellom. Størst har rivaliseringen vært mellom folkerike Sunnmøre og Romsdal, mens nordmøringene har holdt seg litt i bakgrunnen.

Jeg jobbet som journalist på Sunnmørspostens Molde-kontor på begynnelsen av 80-tallet da det skulle bestemmes hvor stiftsstaden til det nye Møre bispedømme skulle plasseres. Det var en beinhard kamp mellom Borgund på Sunnmøre og Molde. Stortinget vedtok med knappest mulig margin at Molde skulle bli domkirke.

I dette tilfellet var det også en overordnet myndighet som til slutt skar igjennom. Taperne var selvsagte sure i lang tid, men de forsonte seg med at beslutningen var fattet av landets høyeste politiske organ.

Brobygger Solskjær

Lokaliseringen av et sykehus er det ikke Stortinget som skal avgjøre. Det er regjeringens oppgave, men dermed legges det et tungt trykk på noen få politikere, og helseministeren er mest utsatt.

Hvordan sårene skal leges etter den betente striden, er ikke lett å se. Inntil for ett år siden var kristiansunderen Ole Gunnar Solskjær trener i Molde fotballklubb. Han var en vesentlig brobygger mellom Nordmøre og Romsdal. Østlendingen Tor Ole Skullerud har oppnådd minst like gode resultater med fotballaget Molde, men egner seg ikke som brobygger, selv om han inntil nylig hadde assistenttrener fra Kristiansund.

Full storm ved Hustadvika er ikke noe nytt. I slike værharde omgivelser skulle folk ha jobbet for og med hverandre. Ikke minst gjelder det på helsefeltet, men dette er er blitt en strid som går på helsa løs for de mest involverte.

Les mer om mer disse temaene:

Helge Simonnes

Helge Simonnes

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter