Nyheter

Ung, kvinne, og muslim

Hvordan ser unge jenter på kvinnedagen? Jeg stilte spørsmålet til noen jenter i den videregående skolen.

Like årvisst som naturens forsiktig begynnende vårtegn, benytter drevne politikere kvinne­dagen til å lansere nye slagord. I en kronikk i Aftenposten 20. februar håper Hadia Tajik «at årets kvinnedagsmarkering får det til å single i både glasstak og glassvegger».

Glasstaket er en velkjent metafor for de begrensningene kvinner kan møte når de nærmer seg toppen i arbeidslivet. Glassveggene, forklarer Tajik, er de ­begrensningene som møter «jenter som lever i samme samfunn som oss, som vokser opp side om side med våre barn, men ikke sammen med dem», fordi de ikke deltar på det Tajik kaller sentrale fellesarenaer, som «idrettslaget, på klassefesten eller på pilsen etter jobb».

LES OGSÅ: Kirkens egne aktivister drev fram likestilling

Generalisering

Glassvegger er en fiks metafor, men er Tajiks virkelighetsbeskrivelse riktig? Er det sånn at de som ikke deltar på akkurat disse fellesarenaene fratas mulighetene for å trene opp «evnen til å ta store beslutninger for sitt liv»? Er det sånn at det bare er noen, gitte arenaer som gir muligheter til å utvikle evne til kritisk refleksjon og andre egenskaper man trenger for å lære seg å ta sine valg og stå for sine valg, som modne, ansvarlige mennesker?

Og, fremfor alt, hvem er det egentlig hun snakker om? Selv om Tajik er nøye med å understreke at dette ikke kan reduseres til et innvandrerproblem, bruker hun generaliserende ­begreper som «den unge jenta med innvandrerbakgrunn» og «slike kulturer».

Noen kjenner seg sikkert igjen i Tajiks beskrivelse, eller strever med å finne eller skape sine egne arenaer. Men som Laila Makboul pekte på i Aftenposten 26. februar­, bidrar den holdningen Tajik målbærer skuffende nok til å redusere «den unge jenta med innvandrerbakgrunn til et umyndig, uselvstendig og sosialt underutviklet objekt». Slik blir denne holdningen en del av problemet mer enn av løsningen.

LES BERIT AALBORG: «Likestillingskampen i kirken er langt fra over»

Lei av å slås mynt på

Margaretha van Es’ nylig avlagte doktorgradsarbeid og Ilham Skahs mastergradsarbeid, samt tallrike innlegg i aviser og på ulike nettsteder, viser noe viktig: Unge jenter og kvinner, med og uten «innvandrerbakgrunn», er kanskje mest av alt lei av at ens handlinger, fremtoning, tilstedeværelse eller manglende tilstedeværelse, hele tiden skal tolkes inn i et ­eller annet paradigme, eller slås mynt på i en eller ­annen sammenheng. Når kvinnen blir en slagmark, virker hun best kneblet, som Warsan Ismail skriver.

Hvordan ser unge jenter på kvinnedagen, er den en aktuell arena? Jeg stilte spørsmålet til noen jenter i den videregående skolen. Dette er unge muslimer som i ulik grad strever med både allmennmenneskelige og med mer spesifikke dilemmaer og ­utfordringer. Alle har forskjellige rammer for sine liv, alle er norske, om enn også med tilknytning til andre land.

LES OGSÅ: Norges første feminist-teolog stod ofte alene

Negativ klang

På spørs­målet om hva 8. mars betydde for dem, svarte en at hun tenkte på den som en symbolsk dag, noe à la morsdagen. I hennes bevissthet er altså ikke kvinnedagen en dag for politiske eller ideologiske markeringer, men en dag for å feire kvinner som kvinner.

En annen la vekt på at selv om kvinnedagen har vært en dag for å fremme kvinners rettigheter spesifikt, så har den vært med på å forme Norge som helhet gjennom sakene som er kjempet frem, som for eksempel «­likere lønn».

Andre mente kvinnedagen er en flott anledning til å fremme ­likestilling. Selv om de fleste­ mente at kvinnedagen ikke er noen viktig dag i seg selv, fremhevet de betydningen av å ­arbeide for kvinners rettigheter og selvstendighet. En mente at feminisme innebærer rettferdighet både for kvinner og menn, og en annen at arbeidet måtte omfatte kvinner overalt i verden.

Men, som flere påpekte, både begrepene likestilling og feminisme får ofte en negativ klang. Ingen av jentene forsto imidlertid disse negative forestillingene i lys av islam, snarere i lys av den generelle samfunnsdebatten.

LES MER: Kvinnekamp i islams navn

Feminisme og islam

Samtlige­ jenter mente at kvinners rettigheter var viktig for dem som muslimer, og at feminisme var en integrert del av deres islamforståelse, men argumentene for dette var ulike.

Noen fremholdt at kvinner blir høyt verdsatt i islam, andre forsto det slik at i islam er kvinner og menn likeverdige, om enn med ulike sosiale roller. En forklarte dette med at det finnes noen kjønnsspesifikke forhold som må legges til rette for at man skal kunne realisere seg selv. Og islam, mente hun, gjør nettopp det.

En annen mente at feminisme­ går godt med islam fordi feminisme­ kan hjelpe til med å gi et nytt syn på tradisjoner som ikke er en del av religionen. «­Feminisme», sa en, «er at jeg må få familien til å forstå forskjellen på egne tanker og religiøse tanker, eller å få folk som insisterer på at jeg er undertrykt til å innse at utsagnene deres bunner i ­sexisme og islamofobi.»

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter

Først og fremst individer

Min lille rundspørring påberoper seg ikke å være representativ eller typisk. Men for akkurat denne gjengen unge jenter er tendensen ganske klar: De har ulike prioriteringer, ulike syn på verden, ulike måter å argumentere på, ulike kamper de ønsker å kjempe, og ulike arenaer de ønsker å delta på.

De har kanskje fellestrekk som religion og kulturell bakgrunn, men først og fremst er de individer.

Så gjensto det bare ett spørsmål: Skal du gå i tog?

To skulle gå, fire ikke. En svarte­ at hun ikke visste det var noe tog man kunne gå i. Og den siste sa hun aldri hadde gått før, men la til: «Det er jo en kul greie, kanskje jeg går i år!»

Nora Eggen er arabiskfilolog og islamforsker ved Universitetet i Oslo.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter