Skal interesseorganisasjoner få definere kjønn?

Usman Rana

Lege og forfatter

Vi lever i en tid med sterk ideologisk og tidvis anti-vitenskapelig slagside i kjønns – og seksualitetsdebatten. Derfor er det modig at det liberalkonservative tidsskriftet Minerva den siste tiden har avdekket at norske myndigheter, gjennom nettstedet ung.no som er drevet av Barne-, ungdoms – og familiedirektoratet (Bufdir), gir råd til barn og unge om kjønn og seksualitet basert på en svært radikal kjønnsteori. Eksempelvis blir en jente rådet til å kontakte privat plastisk kirurg for å få fjernet brystene, mens en gutt på 15 år blir fortalt av myndighetenes representanter at det å tro at det finnes to kjønn er som å mene at jorden er flat. I flere av svarene blir det referert til interesseorganisasjonene Skeiv Ungdom og FRI (Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold).

Kildekritisk ryggmargsrefleks

Men er Skeiv Ungdom og FRI kilder til nøytral, vitenskapelig og medisinsk forsvarlig kunnskap for våre barn og unge? Er det rettferdiggjort at disse to organisasjonene får fritt spillerom overfor sårbare barn og unge når det gjelder grunnleggende spørsmål om kjønn og identitet? Uavhengig av politisk, religiøst og ideologisk ståsted bør det være en kildekritisk ryggmargsrefleks i oss som forteller at det bør utvises stor grad av varsomhet når kunnskap og informasjon om kompliserte temaer formidles av interesseorganisasjoner – som også er tydelige politiske aktører, med ønske om legalisering av kjøp av seksuelle tjenester.

Langt fra medisinsk fundert

Vi vet at over hele landet har disse to organisasjonene fri adgang til barnehager og skoler, og blir invitert til å holde foredrag og kurs for barn og ansatte. Det er ikke bare den indoktrinerende stilen som er tvilsom, men især at Skeiv Ungdom og FRI står for en radikal kjønnsteori om flytende kjønnsidentitet som langt fra alltid er medisinsk eller vitenskapelig fundert.

Sosiale medier som forklaring

Uten medisinsk eller psykologisk kompetanse har de et sterkt fokus på hva som kan løse barn og unges utfordringer knyttet til psyke og identitet. Høyt oppe på tiltakslisten står hormonell behandling og omfattende irreversibel kjønnsskiftende kirurgi. Vi må ikke glemme at selv om mektige lobbygrupper i samfunnet har vunnet kampen i maktens korridorer, undervisningsinstitusjoner og i mediene med sin radikale kjønnsteori, er tilnærmingen til kjønnsdysfori svært omdiskutert blant medisinske forskere. Blant annet har forsker Lisa Littman ved Brown University kommet frem til at sosiologiske faktorer kan forklare hvorfor vi ser en kraftig økning i Vesten av jenter i pubertetsalder som vil skifte kjønn. Hun peker på sosial påvirkning gjennom sosiale medier som en forklaringsmodell, på samme måte som spredningen av anoreksi kan forklares.

Dette er ikke innenfor

I et kunnskaps- og vitenskapssamfunn er det av grunnleggende betydning at skoler, barnehager og offentlige rådgivningsnettsteder for barn og unge ikke blir en arena for ideologisert og radikal identitetsteori. Selv ikke i individualismens eller liberalismens navn er dette innenfor.

LES MER:

[ Lesbisk feminist: «Skeive organisasjoner vekker legitimt sinne» ]

[ Anmeldelse: «Barnebok formidler en frisk og entusiastisk lek med kjønn som møtes av klokhet og varme» ]

[ Vil etablere feministmoské i Oslo ]