Spaltist

Samtale eller våpen

Alle skal ikke få taletid og spalteplass overalt. Men den brede samtalen er en forutsetning for et flerkulturelt samfunn.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Joel Halldorf

Teolog og forfatter

I begynnelsen av juli publiserte 150 internasjonale kulturpersoner et åpent brev i Harper's Magazine. Der kritiserte de at den offentlige samtalen foregår innenfor stadig trangere rammer. Blant de som hadde skrevet under var blant annet Harry Potter-forfatteren J.K. Rowling, Marilynne Robinson, som har skrevet den populære Gilead-serien og Salman Rushdie, forfatteren av de kontroversielle Sataniske vers.

I brevet advarer de mot at en stigende politisk bevisstgjøring – noe som i seg selv er en positiv utvikling – risikerer å slå over i en ideologisk puritanisme. Det vil si i krav om meningskonformisme og utestenging av avvikere.

Hvor går grensen?

Fra USA kommer det regelmessig rapporter om «cancel culture» som dette fenomenet kalles på engelsk. Vi hører om avisredaktører som får sparken etter å ha gitt spalteplass til støtende påstander, om akademikere som trakasseres og om kulturpersoner som stenges ute fra plattformene sine.

Dette er ikke situasjonen i Skandinavia. Men i Sverige har det lenge pågått en samtale om samtalen, om hvor grensen skal gå for hvem som bør få mulighet til å ytre seg i offentligheten.

Spørsmålet er ikke enkelt. For det første: Selv om ytringsfrihet er en menneskerett, innebærer ikke det at alle har rett til en plass på scenen. For det andre har vi alle en grense: De fleste av oss er nok ubekvemme med å gi en talerstol til holocaust-fornektere og voldsforherligende ekstremister. Men Sverigedemokrater og kvinneprestmotstandere? Her begynner det å ulme.

LES OGSÅ: Espen Goffeng: «Det vokser frem en aggressiv aktivisme på venstresida over hele Vesten»

Isolering fra omverden

Jeg har en følelse av at vi nærmer oss disse spørsmålene med ulike forutsetninger. Selv blir jeg utrolig stresset når noen sier til meg at det er visse mennesker jeg bør unngå å diskutere med. Det vekker til live minner fra oppveksten.

Som de fleste som har vokst opp i en frikirke, har jeg støtt på personer som synes man bør isolere seg fra verden – fra de som er annerledes. At man skal forbys å ha dialog med mennesker som tenker annerledes enn en selv, minner meg om disse fundamentalistene, de som forsøkte å lukke vinduet mot samfunnet. De som det var nødvendig å kjempe seg fri fra for ikke å visne bort, innestengt i kapellet.

Krav om likhet

Ubehaget forsterkes av at vi som tilhører minoriteter ofte tidlig lærer oss å ha samtaler, og til og med å samarbeide, med mennesker som har andre meninger. Det er jo en forutsetning for å kunne bevege seg utenfor menighetens trygge vegger. Når man har vent seg til det, kjennes kravet om meningslikhet kunstig. Dessuten innser den som kommer fra en minoritet og som alltid kjenner seg som en gjest og fremmed i verden, at kravet på konformitet når som helst kan innebære at man selv stenges ute.

Og her et sted har vi nådd sakens kjerne: Krav om likhet kan bare komme fra dem som identifiserer seg som majoritet.

Samtale eller våpen

Derfor heller mine sympatier i denne debatten snarere mot såkalte samtaleaktivister som podcasteren Navid Modiri og dramatikeren Stina Oscarson. De har begge gjort et poeng av å åpne opp for dialoger som ellers ikke er å høre.

Det betyr ikke at alle alltid skal få taletid eller spalteplass overalt – og virkelig ikke at mennesker skal få uttrykke sine meninger uimotsagt i toleransens navn. Tvert imot bygger den åpne samtalen på tøffe debatter og tydelig argumentasjon.

Men den brede samtalen er en forutsetning for et flerkulturelt samfunn, om et slikt samfunn ikke skal ende opp som enklaver som er isolert fra hverandre. Eller som Oscarson formulerte det: «Vi har et valg: Samtale eller våpen.»

LES MER:

Fryktar samanbrot av den offentlege samtalen: - Kostar det for mykje å ta del, så lar ein heller vere

Statuer rives. «Bør vi rive Nidarosdomen?» spør Gyrid Gunnes

«Rødhudene» forsvinner fra amerikansk fotball - på grunn av anklager om rasisme

---

Fakta:

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Spaltist