Nyheter

Dette må vi kjønne!

Vi vet hva vi må gjøre for at døtrene våre skal få samme muligheter som brødrene sine i framtida.

Det er enkelt å være for likestilling. De fleste i Norge er det. Problemet er at like muligheter ikke kommer av seg selv. Hvis jenter og gutter i framtida skal kunne velge hvordan de vil leve livet sitt, uten å være begrenset av kjønnet de er født som, må vi tørre å ta noen offensive grep. Kvotering, lover og regler er ikke et mål i seg selv, det er midler for å nå mål som er bra for alle.

Økt likestilling sikrer bedre­ utnyttelse­ av landets talenter, og er viktig for Norge som en konkurransedyktig­ nasjon. Dessuten er likestilling en menneskerett, som gir frihet til både kvinner og menn.

LES MER: «Kvinnediskriminering er ikke noe nytt i vår kultur», skriver Berit Aalborg

Gjør ingenting

Vår statsråd på området, Solveig Horne (Frp), kaller seg hverdagsfeminist og er, som de fleste andre, i prinsippet for likestilling. «God likestilling er å gi folk like muligheter», sier hun. Men der stopper det også opp. Regjeringen gjør ingenting for å få et mer likestilt samfunn, til tross for at verktøykassa er full av tiltak som kan hjelpe oss med det.

For det skorter ikke på forslag. Gjennom mange år er det blitt forsket, utredet og foreslått en rekke tiltak på likestillingsfeltet i Norge. Tredeling av fødselspermisjon sto på menyen da Likelønnskommisjonen la fram sin anbefaling i 2008. I 2011 og i 2012 overleverte det regjeringsnedsatte Likestillingsutvalget over tjue konkrete forslag for økt likestilling­. Hovedkonklusjonen var at vi mangler det siste leddet: Iverksetting. «Å ha fokus på likestilling er ikke det samme som at noe faktisk skjer. Jeg er overrasket over hvor dårlig gjennom-
føringen av likestillingspolitikken faktisk er», sa utvalgsleder Hege Skjeie til Dagsavisen.

Sverige er et land til inspirasjon. De ligger langt foran oss når det gjelder likestilling, både på resultater og politikk for å nå dem. Det norske likestillingsutvalget foreslo for eksempel å bevilge 200 millioner kroner til likestillingsarbeid årlig. Under konservative Fredrik Reinfeldt brukte Sverige til sammenligning 1,6 milliarder kroner på likestillingssatsing­ bare mellom 2007 og 2010. Dessverre har den blåblå regjeringen verken lyttet til faglige råd hjemmefra eller latt seg inspirere av vårt progressive naboland.

LES MER: «Norske feminister ser ikke ut til å bry seg om at verden mangler 200 millioner jenter», skriver Erik Lunde

Gammeldagse holdninger

I svært mange land i verden er kvinners og jenters rettigheter under angrep. World Economic Forum mener vi først vil få likestilling­ globalt i 2095. Norge kommer selvsagt langt bedre ut. Men også vi har langt igjen på mange områder, noen av dem er spesielt alvorlige. For mange handler det om det helt grunnleggende: Retten til et trygt liv. Ti prosent av norske kvinner er i dag utsatt for vold og overgrep i nære relasjoner. En annen utfordring er lønn og økonomi. Menn eier mye mer enn norske kvinner, og i gjennomsnitt tjener norske kvinner 85 kroner når norske menn tjener 100-lappen. Og menn er voldsomt overrepresentert i posisjoner med mye makt.

Ledelse i næringslivet er et eksempel­. Norge ligger på jumbo-
plass i internasjonal sammenheng. Bare 13 prosent av toppledere i privat sektor er kvinner. Forskningen har flere svar på hvorfor det blir slik. Manglende likestilling i hjemmet, dårlig fleksibilitet i privat sektor (kvinner er overrepresentert i offentlig sektor) og gammeldagse holdninger, holder kvinner unna toppen.

Jeg er ikke opptatt av kvinne
lige toppledere fordi jeg er bekymret­ for de kvinnene som ikke når helt til topps. Men representasjon på toppen er viktig for alle kvinnene nedover i systemet, både som forbilder og fordi de gjør ting litt annerledes.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter

Alt henger sammen

Vi vet at mangfold, både på arbeidsplasser og i ledelse, gir bedre bedrifter for de ansatte og bedre resultater­ på bunnlinja. Og vi vet at alt henger sammen med alt. Når kvinner tjener dårligere og har mindre makt i samfunnet, er de – som gruppe – for eksempel mer utsatt for vold. Da er det dumt ikke å sørge for å få på plass likestilling der vi kan. Og det finnes en rekke, gode forslag som kan løse problemet med for få kvinnelige toppledere, og mange andre likestillingsproblemer.

Da må politikken være en pådriver. Vi kan ikke vente flere hundre år på at et likestilt samfunn sakte, men sikkert, kommer av seg selv. Politikken kan ikke løse alt. Men der det finnes gode løsninger, skylder vi landets kvinner og menn å ta dem i bruk.

Kaia Storvik er nestleder i Tankesmien Agenda.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter