Den vanskelige fremtidsfrykten
Når frykten vår ikke bygger på det vi ser her og nå, men handler om fremtiden, blir det enda vanskeligere å snakke sammen. Det gjelder om temaet er virus, innvandring eller klima.
Espen Ottosen (bildet) skriver om hvordan fremtiden ofte ikke blir som man fryktet.
Når dette skrives har langt færre mistet livet i Norge i 2020 på grunn av koronaviruset enn på grunn av årets influensa. Men hva innebærer det for redselen vår, egentlig?
Noen svarer at mediene, myndighetene – kanskje også Verdens Helseorganisasjon – sprer hysteri og innfører uansvarlig harde tiltak for å bremse eller stanse pandemien. De som pleier å uttale seg i store bokstaver, gjør det også på dette området. Hanne Nabintu Hærland påsto nylig på Facebook at regjeringen har innført sine tiltak «sannsynligvis på grunn av mediehysteriet» og klager over at «mediestyrte politikere (…) ikke tar lederansvar med basis i rasjonelle fakta».
Andre fremviser langt større frykt. Da lege og forsker Gunhild Alvik Nyborg deltok i Debatten på NRK 17. mars var bare tre personer i Norge døde av Covid-19. Omkring 1500 var bekreftede smittede. Likevel kunne hun fortelle at 1200 intensivplasser på norske sykehus var altfor lite og at kanskje 150.000 mennesker vil dø av viruset. «Dette er åpenbart ikke influensa», uttalte Alvik Nyborg. Omkring tusen personer dør av influensa årlig i Norge.
Bestill abonnement her
KJØP
