Norge trenger flere barn

Martine Rostadmo

Lege og publiseringsredaktør i Tidsskriftet

«Norge trenger flere barn», sa statsminister Erna Solberg i sin nyttårstale i 2018.

På Lesvos sover nyfødte på gata, og det er flere mennesker på flukt i verden i dag enn det var under annen verdenskrig. Nærmere 80 millioner mennesker er på flukt, det vil si 1 prosent av verdens befolkning. Nesten 34 millioner har krysset minst én landegrense, mens nesten 46 millioner er fordrevet i sitt eget land som følge av konflikt eller katastrofe. 26 millioner har status som flyktning etter internasjonal rett.

Halvparten av disse er barn. Til Sør-Europa kom det 33.000 barn i 2019. «Barn må ha noen som tørker tårer og setter på plaster», sa Solberg videre. 9.000 av barna som kom til Europa i fjor, kom alene eller hadde blitt skilt fra foreldrene underveis.

LES OGSÅ: Forskar: – Norge vel ikkje ut dei mest sårbare når dei vel ut kvoteflyktningar

Uhensiktsmessig å putte folk i leirer

Det er mot dette bakteppet vi i Norge diskuterer om 50 er nok. Da leiren i Moria brant ned, var det en varslet katastrofe. Leiren var hverken bygget eller ment som fast bolig for de 13.000 menneskene som oppholdt seg der, og fasilitetene var på ingen måte egnet for å kunne håndtere en pandemi.

Noen tar til orde for å hjelpe flyktningene der de er. Det koster minst, både økonomisk og politisk, i hvert fall på kort sikt. Men å holde folk i leirer på ubestemt tid fratar dem muligheten for et fullverdig liv. Hos barn som har vært innesperret, ser man angst, psykiske lidelser, utviklingsforstyrrelser og dårligere fysisk helse. Å la folk bruke årevis på flukt, i leirer og i mottak er forferdelig for dem det gjelder, men det er også uhensiktsmessig fra et utviklingsmessig og økonomisk ståsted.

Når flukt er tryggest

Den viktigste årsaken til at folk flykter, er vold eller trusler om vold. Beslutningen om å forlate alt man eier og alt som er kjent, tas i en presset situasjon og med ufullstendig informasjon. «Til alle tider har foreldre sett på sitt nyfødte barn og spurt seg: Hvilken fremtid venter deg?», sa Solberg. Når flukt fremstår som den tryggeste løsningen, sier det noe om hva de flykter fra.

Barn på flukt er spesielt sårbare for misbruk, for vold og for å bli solgt til slaveri og prostitusjon. Dette kommer på toppen av den betydelige risikoen for traumer, sykdom, skade og død som gjelder alle flyktninger.

«En god barndom varer livet ut», sa Solberg. En traumatisk barndom varer enda lenger, den gir blant annet epigenetiske endringer i DNA, endringer som kanskje kan forklare noe av den økte risikoen for både psykisk og fysisk sykdom. Barn som er uten sine nærmeste omsorgspersoner, er spesielt sårbare. Vi kan ikke somle med å evakuere barna fra Moria. Å behandle flyktninger inhumant er ikke en akseptabel metode for å bremse migrasjonsstrømmer.

LES OGSÅ: Regjeringa opnar for EU-flyktningar - opprettheld kvote på 3.000

Internasjonalt lederskap

Det forplikter å være blant verdens rikeste land. Og skal man være et foregangsland når det kommer til fred og konfliktløsning, må man hjelpe når man kan. Verdier er ikke hva man sier, det er hva man gjør. Legeforeningen har, for andre gang, skrevet til utenriksministeren at «Norge bør vise internasjonalt lederskap også i den ekstraordinære situasjonen pandemien utgjør». Det er en god formulering. Internasjonalt lederskap er å sette standarden for andre. For hvis ikke vi kan hjelpe, hvordan skal vi kunne forvente at andre skal?

Piken med fyrstikkene

I Europa er det høst, og nettene er kalde. Flyktningbarna på Lesvos har ingenting, ikke engang tak over hodet. Har de fremdeles håp? Noen av dem er alene. «Det er barna som skal føre vårt samfunn videre», avsluttet Solberg på årets siste dag og ønsket godt nyttår.

«Bordet sto dekket med skinnende hvit duk og fint porselen, og en stekt gås sto og dampet så deilig, fylt med svisker og epler. ... Men i kroken ved huset satt den lille piken og var død da den kalde morgenen kom, hun var frosset i hjel den siste kvelden i det gamle året.»

Dette er en forkortet utgave av en lederartikkel publisert i Tidsskriftet.

LES MER: